Viserektor Mette Halskov Hansen uttrykte at rektoratet og UiO-ledelsens forslag kom til å bli «ganske revidert» sammenlignet med utkastet som hadde vært på høring (se faktaboks).
Det har det også blitt. I antall sider er strategien kuttet ned fra 16 til åtte - dels fordi tiltakene er tatt ut av strategien og dels fordi teksten flere steder er skrevet grundig om.
Borte er de mest kontroversielle forslagene under «forskning» og «utdanning». Borte er også delmålet om at UiO skal etablere et bærekraftsenter.
Fra slakt til skryt
Både gammelt og nytt forslag åpner med Strategi 2030-ambisjonen: «UiO skal føre an i miljøarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt, og være en rollemodell for andre institusjoner».
Derfra gikk de profilerte klimaskikkelsene bak førsteutkastet rett til slakt av UiOs foreløpige måloppnåelse.
Arbeidsgruppen slo fast at: «Nasjonalt ser man at andre universiteter har tatt en førende rolle i arbeid for bærekraftig utvikling, og markedsfører seg med sterke satsinger på klima og bærekraft. Med unntak av enkeltmiljøer, er status per i dag dessverre at vi på UiO hverken er verdensledende eller utmerker oss som rollemodell.»
Denne måten å starte UiOs klimastrategi på er ikke videreført.
I ledelsens reviderte strategi er det derimot blitt plass til noen linjers selvskryt: «UiO har i dag internasjonal ledende forskning om klima og miljø innen enn lang rekke fag, fakulteter og sentre, og vi tilbyr forskningsbasert undervisning relatert til klima og miljø på alle nivåer.»
Forsvarte strategien - men gjorde omtrent som kritikerne sa
UiOs klimastrategiarbeid har i løpet av høsten nådd både Dagens Næringsliv og, i tillegg til flere andre nasjonale medier. På lederplass i ble det trukket paralleller til og strategien ble kalt «en koko-strategi» som ikke burde overleve høring
