Fagpressenytt

Regnskapslovutvalget har gjennom to delutredninger forslått en helt ny regnskapslov. Bakgrunnen for forslaget er EUs regnskapsdirektiv (direktiv 2013/34/EU), som må gjennomføres i norsk rett. En av utvalgets hovedprioriteringer var at forslaget skulle være en tydelig og lojal implementering av direktivet. Det er foreslått en rammelov hvor detaljreguleringen som hovedregel er å finne i regnskapsstandardene. Internasjonalisering av norsk regnskapspraksis ble også trukket frem som viktig. Dette gjorde at det ble ansett som mest hensiktsmessig å foreslå en ny lov.
Et sentralt forhold ved forslaget er at detaljene i regnskapsreguleringen for øvrige foretak skal fastsettes i en ny norsk regnskapsstandard basert på den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore foretak - IFRS for SMEs. Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) har siden 2013 arbeidet med denne standarden, først innenfor rammene av gjeldende regnskapslov, deretter innenfor rammene av lovforslaget. I denne perioden har NRS ikke prioritert å oppdatere gjeldende regnskapsstandarder. Hva som skjer med lovforslaget, og når det eventuelt skjer, er foreløpig høyst uklart. NRS har derfor inntil videre stanset arbeidet med den nye regnskapsstandarden. Konsekvensen er en situasjon med lite oppdaterte og til dels utdaterte regnskapsstandarder i Norge. I utgangspunktet var det lagt opp til at direktivet skulle gjennomføres i nasjonal lovgivning innen utløpet av 2015, men slik det ser ut nå, kan det ligge an til en forsinkelse på fire til seks år. Norsk regnskapsregulering befinner seg for tiden i et vakuum. Det er alt annet enn positivt.

HVA SKJER MED REGNSKAPSLOVEN?
I Proposisjon til Stortinget 160 L (2016-2017) Endringer i regnskapsloven mv. ( forenklinger) følger Finansdepartementet opp noen få av utvalgets forslag. Det fremheves i proposisjonen at fjerning av små foretaks plikt til å utarbeide årsberetning og fjerning av plikten til å utarbeide åpnings- og mellombalanse i enkelte tilfeller, kan gi besparelser på én milliard kroner for norske foretak. Ut fra begrunnelsen for forslagene kan det derfor synes som at hovedformålet med å fremme disse forslagene separat i hovedsak handlet om å oppfylle politiske lovnader om besparelser for næringslivet.
Departementet har således i denne proposisjonen ikke tatt stilling til essensen i lovutvalgets forslag - en lov som forutsetter en regnskapsstandard for øvrige foretak basert på IFRS for SMEs.
Hva som skjer med de øvrige delene av lovforslaget, er høyst uklart. Det er imidlertid verdt å merke seg følgende i proposisjonen:

Utvalget har foreslått en ny lov hovedsakelig uten andre bestemmelser enn det er krav om etter det konsoliderte regnskapsdirektivet, og som skal utfylles gjennom rettslig bindende standarder for øvrige foretak basert på den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore foretak, IFRS for SMEs. Høringsrunden viser at høringsinstansene er delt i sitt syn på dette forslaget. Motstanden mot forslaget skyldes hovedsakelig at det blir hevdet at lovforslaget innebærer innføringskostnader og varig økte kostnader for de regnskapspliktige ved regnskapsutarbeidelsen som ikke blir oppveid av økt nytte for regnskapsbrukerne. Utvalget har ikke drøftet om et alternativ til forslaget som presenteres, mest nærliggende i form av endringer innenfor rammen av nåværende regnskapslov, ville gitt en samfunnsøkonomisk bedre løsning.
På bakgrunn av dette mener departementet at det vil være behov for mer arbeid før det kan tas stilling til utvalg