Hold Pusten
18.09.2017
Når vi ikke-radiografer hører ordet stråling, går tankene oftest til ioniserende stråling.
Som kjent har vi ioniserende stråling overalt rundt oss, så helt galt er det jo ikke å tenke slik: For Hold Pustens lesere er det selvsagt kjent at den største mengden ioniserende stråling de fleste av oss får i oss, er bakgrunnsstråling fra naturlige kilder. I Norge får vi i oss ca. 3.2-4,5 mSv ioniserende stråling i året fra verdensrommet, fra bakken og fra bygninger (Statens strålevern). Røntgen thorax tilsvarer cirka én uke med naturlig stråling (i underkant av 0,1 mSv), mens CT abdomen tilsvarer tre år med naturlig stråling (10 mSv) (St. Olavs hospital,
Informasjon om stråling).1 Risikoen for å bli syk av stråling avhenger naturligvis av mengden stråling vi utsettes for, og det kreves normalt ganske høye stråledoser for at risikoen for kreft skal øke. Men dette synes ikke å prege de hyppige medieoppslagene om strålefaren i samfunnet - og da attpåtil i all hovedsak ikke-ioniserende stråling. Foreningen for el-overfølsomme hevder de får stadig flere henvendelser fra folk som opplever helseplager knyttet til stråling. Men hva er el-overfølsomhet?
Folkets strålevern (en slags ikke-evidensbasert motvekt til Statens strålevern), angir at en hel rekke symptomer som skal være vanlige ved el-overfølsomhet, herunder hodepine, kvalme, angst, uro, og en del andre ikke-spesifikke symptomer som ofte ellers tilskrives stress.
Statens strålevern beskriver symptomene som i hovedsak subjektive, de kan ikke påvises objektivt. Dette betyr ikke at det er innbilte lidelser, de er høyst reelle og mange opplever alvorlig ubehag. Spørsmålet er om de kan tilskrives stråling fra strømmålere, mobilmaster, mobiltelefoner og andre lavfrekvente elektroniske kilder (vanlig, synlig lys har for øvrig langt høyere energi enn disse). Det er det vanskelig å finne holdepunkter for. Forskningen på området heller mot at dette i hovedsak er psykosomatiske lidelser, og ikke en følge av reell innvirkning av elektromagnetiske felt på kroppen. Når mennesker opplever slike lidelser og helsevesenet ikke finner noen direkte årsaker til dem, samtidig som vi hører om stadig større omfang av stråling fra duppeditte
Gå til medietInformasjon om stråling).1 Risikoen for å bli syk av stråling avhenger naturligvis av mengden stråling vi utsettes for, og det kreves normalt ganske høye stråledoser for at risikoen for kreft skal øke. Men dette synes ikke å prege de hyppige medieoppslagene om strålefaren i samfunnet - og da attpåtil i all hovedsak ikke-ioniserende stråling. Foreningen for el-overfølsomme hevder de får stadig flere henvendelser fra folk som opplever helseplager knyttet til stråling. Men hva er el-overfølsomhet?
Folkets strålevern (en slags ikke-evidensbasert motvekt til Statens strålevern), angir at en hel rekke symptomer som skal være vanlige ved el-overfølsomhet, herunder hodepine, kvalme, angst, uro, og en del andre ikke-spesifikke symptomer som ofte ellers tilskrives stress.
Statens strålevern beskriver symptomene som i hovedsak subjektive, de kan ikke påvises objektivt. Dette betyr ikke at det er innbilte lidelser, de er høyst reelle og mange opplever alvorlig ubehag. Spørsmålet er om de kan tilskrives stråling fra strømmålere, mobilmaster, mobiltelefoner og andre lavfrekvente elektroniske kilder (vanlig, synlig lys har for øvrig langt høyere energi enn disse). Det er det vanskelig å finne holdepunkter for. Forskningen på området heller mot at dette i hovedsak er psykosomatiske lidelser, og ikke en følge av reell innvirkning av elektromagnetiske felt på kroppen. Når mennesker opplever slike lidelser og helsevesenet ikke finner noen direkte årsaker til dem, samtidig som vi hører om stadig større omfang av stråling fra duppeditte
