Ren Mat
14.12.2017
Mange forbinder nok begrepet "raw food" med én av flere dietter der det jaktes på bedre helse og utseende ved hjelp av grønnsaker, frukt, nøtter og frø, urter og spirer, gjerne fusjonert i flytende konsistenser. Men trend eller ikke, vi nordmenn har nå alltid spist mye rått. Det er en del av vår tradisjon å spise maten rå.
JEG TESTET en raw food-diett inngående i over to år. Jeg levde på et kosthold som kalles raw vegan, en diett for dem som ikke vil spise kjøtt eller annen mat av animalsk opphav. Alvorlig syke mennesker tiltrekkes også av et slikt kosthold. Da jeg levde på denne maten fokuserte jeg mest på det som defineres som medisinsk mat; mye grønne blader, urter, krydder, spirer og fermentert mat. Jeg ble kjent med kombucha og surkål gjennom denne dietten. Da jeg studerte denne maten nærmere, skjønte jeg at det egentlig ikke handlet så mye om trender eller dietter, mye av denne maten hadde dype røtter i menneskehetens matkultur. Ikke alene, men som en vesentlig del av et helhetlig kosthold.
FERMENTERING av rå mat er for eksempel en eldgammel konserveringsmetode, utviklet over flere tusen år av både nyttige og helsemessige årsaker. Det gjorde at jeg ble enda mer nysgjerrig på erfaringsbasert kunnskap om vår matkultur, og jeg fant mye annet stilig som virkelig gikk under definisjonen rå mat med et ekstremt høyst næringsinnhold. Melkekefir, yoghurt og fenalår er eksempler. I vår tid er rå mat blitt en trend og et alternativ for de som ønsker å være miljøvennlige og som er opptatt av dyrevelferd, eller helsa. Jeg vil prøve å nyansere dette.
SELV OM raw food er en diett som har fått sin globale heiagjeng er det, midt i denne lille matrevolusjonen, viktig å ikke glemme at nordmenn har lange tradisjoner for å spise geografisk tilpasset "raw food". Fra nå av velger jeg å kalle det for rå mat. I Norge har rå kost vært enkel og tilgjengelig mat, konservert med de enkleste metoder, uten spesielt avansert utstyr. Vi har alltid spist og spiser stadig rå grønnsaker, frukt og bær i sesong, vi har også gjæret bær, frukt og urter til ulike safter og styrkedrikker, samt laget mjød av honning og øl av urter, krydder og korn. Fermenterte drikker i sin råeste form. Ikke minst har vi syrnet fersk melk fra geit, sau, tamrein og kyr til ulike typer surmelk, og vi har syrnet fløte og kinnet smør og laget oster av dette. Helt rått, alt sammen. Nordmenn har tradisjonelt konservert kjøtt og fisk ved å grave, røyke og tørke. Vi har laget fenalår, spekeskinker og spekepølser, tørka sild og røkt ål, makrell, ørret og laks. Rått, nærende og godt.
HER I LANDET har vi tradisjon for å spise mye rå animalsk mat, i varmere land har de spist mer grønnsaker og frukt i rå, tørket og ofte fermentert tilstand. Men de har også spist rå sjømat og kjøttmat, den også ofte fermentert. Chutneys, kimchi, vannkefir, surmelk, tørket og saltet kjøtt og oster, rå fisk lagt i sitrussaft, eddik eller helt naturell, så som ceviche og sashimi. Det er altså tradisjoner for å spise mye rå mat over hele kloden, men råvarene har nesten alltid vært mat som finnes der folk bor. Det har selvfølgelig endret seg radikalt.
Rå mat kan derfor ikke øremerkes som en diett med en merkevarelapp. Rå mat er høyst vanlig mat, en naturlig del av en livsstil. Diett betød i gamle dager nettopp livsstil, og hadde ikke samme betydningen som i dag hvor dietter er trendstyrt og gjerne iscenesatt av noen med økonomiske interesser i at flest mulig følger trenden.
JEG OPPLEVDE mye positivt i tiden som "raw vegan". Jeg gikk gravid med mitt fjerde barn på den tiden og det var utvilsomt den enkleste graviditeten av dem alle. Jeg var lettere i kroppen, mindre kvalm og hadde mer energi. Men bihulebetennelsen slapp ikke taket og blærebetennelsene banket stadig på døren. Jeg var fremdeles på søken. Da jeg under graviditeten lærte at rå mat ikke bare var vegansk kost, men at også kjøtt og fisk var en naturlig del av et helhetlig og tradisjonelt kosthold, ble jeg fullstendig forelsket i alt det smarte våre forfedre gjorde med maten. Speking, graving, sylting, fermentering og kraftkoking var viktige tilberedningsmetoder, og maten ga meg kulinariske gleder som vegetardietten ikke kunne by på. I tillegg gjorde denne maten både meg og mine så inderlig vel. ET RÅTT OG VEGANSK kosthold ble altså inngangsporten til våre forfedres skattekammer. De to siste månedene av svangerskapet var en gourmetreise full av hjemmelaget kefir, yoghurt, smør fra setra og lokale norske oster og spekemat. Det var helt rått hvordan dette påvirket kroppen min og psyken
Gå til medietFERMENTERING av rå mat er for eksempel en eldgammel konserveringsmetode, utviklet over flere tusen år av både nyttige og helsemessige årsaker. Det gjorde at jeg ble enda mer nysgjerrig på erfaringsbasert kunnskap om vår matkultur, og jeg fant mye annet stilig som virkelig gikk under definisjonen rå mat med et ekstremt høyst næringsinnhold. Melkekefir, yoghurt og fenalår er eksempler. I vår tid er rå mat blitt en trend og et alternativ for de som ønsker å være miljøvennlige og som er opptatt av dyrevelferd, eller helsa. Jeg vil prøve å nyansere dette.
SELV OM raw food er en diett som har fått sin globale heiagjeng er det, midt i denne lille matrevolusjonen, viktig å ikke glemme at nordmenn har lange tradisjoner for å spise geografisk tilpasset "raw food". Fra nå av velger jeg å kalle det for rå mat. I Norge har rå kost vært enkel og tilgjengelig mat, konservert med de enkleste metoder, uten spesielt avansert utstyr. Vi har alltid spist og spiser stadig rå grønnsaker, frukt og bær i sesong, vi har også gjæret bær, frukt og urter til ulike safter og styrkedrikker, samt laget mjød av honning og øl av urter, krydder og korn. Fermenterte drikker i sin råeste form. Ikke minst har vi syrnet fersk melk fra geit, sau, tamrein og kyr til ulike typer surmelk, og vi har syrnet fløte og kinnet smør og laget oster av dette. Helt rått, alt sammen. Nordmenn har tradisjonelt konservert kjøtt og fisk ved å grave, røyke og tørke. Vi har laget fenalår, spekeskinker og spekepølser, tørka sild og røkt ål, makrell, ørret og laks. Rått, nærende og godt.
HER I LANDET har vi tradisjon for å spise mye rå animalsk mat, i varmere land har de spist mer grønnsaker og frukt i rå, tørket og ofte fermentert tilstand. Men de har også spist rå sjømat og kjøttmat, den også ofte fermentert. Chutneys, kimchi, vannkefir, surmelk, tørket og saltet kjøtt og oster, rå fisk lagt i sitrussaft, eddik eller helt naturell, så som ceviche og sashimi. Det er altså tradisjoner for å spise mye rå mat over hele kloden, men råvarene har nesten alltid vært mat som finnes der folk bor. Det har selvfølgelig endret seg radikalt.
Rå mat kan derfor ikke øremerkes som en diett med en merkevarelapp. Rå mat er høyst vanlig mat, en naturlig del av en livsstil. Diett betød i gamle dager nettopp livsstil, og hadde ikke samme betydningen som i dag hvor dietter er trendstyrt og gjerne iscenesatt av noen med økonomiske interesser i at flest mulig følger trenden.
JEG OPPLEVDE mye positivt i tiden som "raw vegan". Jeg gikk gravid med mitt fjerde barn på den tiden og det var utvilsomt den enkleste graviditeten av dem alle. Jeg var lettere i kroppen, mindre kvalm og hadde mer energi. Men bihulebetennelsen slapp ikke taket og blærebetennelsene banket stadig på døren. Jeg var fremdeles på søken. Da jeg under graviditeten lærte at rå mat ikke bare var vegansk kost, men at også kjøtt og fisk var en naturlig del av et helhetlig og tradisjonelt kosthold, ble jeg fullstendig forelsket i alt det smarte våre forfedre gjorde med maten. Speking, graving, sylting, fermentering og kraftkoking var viktige tilberedningsmetoder, og maten ga meg kulinariske gleder som vegetardietten ikke kunne by på. I tillegg gjorde denne maten både meg og mine så inderlig vel. ET RÅTT OG VEGANSK kosthold ble altså inngangsporten til våre forfedres skattekammer. De to siste månedene av svangerskapet var en gourmetreise full av hjemmelaget kefir, yoghurt, smør fra setra og lokale norske oster og spekemat. Det var helt rått hvordan dette påvirket kroppen min og psyken
