Magma
02.12.2020
RANDI FAGERVIK er siviløkonom og Director hos KPMG, hvor hun er leder for Capital Markets & Transactions i Accounting Advisory Services. Hun har mer enn 20 års erfaring med børsnoteringer, kapitalstrukturer, kreditt- og verdivurderinger fra stillinger som CFO, Listing Manager ved Oslo Børs, samt corporate finance i DNB Markets, Pareto Securities og Agasti Capital Markets.
... ÅSE KRISTINE TANDBERG er statsautorisert revisor og Director hos KPMG, hvor hun er leder for fagområdet IFRS & Financial Reporting i Accounting Advisory Services. Hun er IFRS-spesialist med mer enn 20 års praktisk regnskapserfaring fra flere IFRS-konverteringer og transaksjoner. Tandberg har tidligere jobbet blant annet hos Vygruppen og Statkraft. INNLEDNING
Hittil i 2020 har noteringsaktiviteten ved Oslo Børs sine tre markedsplasser for aksjer vært betydelig høyere enn i foregående år, se figur 1.1 Ved utløpet av november er det børsnotert syv selskaper ved Oslo Børs (inkludert to listeoverføringer) og notert 39 selskaper ved Euronext Growth Oslo2, som er børsens yngste markedsplass og ble lansert i januar 2016 (Fagervik, Ankarstrand, & Eckhoff, 2017). Det er i skrivende stund notert hele 275 selskaper på børsens tre markedsplasser, noe som er rekordhøyd, og flere selskaper kommer til å bli notert innen nyttår. Dette er interessant av flere grunner, også tatt i betraktning at markedsaktørene ikke hadde positive forventninger til utviklingen i børsmarkedene etter at Covid-19 rammet hele den globale økonomien i mars i år.
I denne artikkelen konsentrerer vi oss om børsnoteringsprosjekter ved Oslo Børs og Euronext Expand3. Vi belyser på et overordnet nivå sentrale arbeidsstrømmer i et børsnoteringsprosjekt og hvordan det organiseres i praksis, se figur 2. Vi presenterer også et praktisk rammeverk for konvertering fra norsk regnskapsspråk (NGAAP) til internasjonalt regnskapsspråk (IFRS), som er et av kravene for opptak til børsnotering, og tar for oss betydningen av å ha effektive rapporteringsformater for års- og delårsregnskaper. Grunnlaget for livet på børsen etter at bjellesermonien er avholdt, legges allerede på det forberedende stadiet. Jo mer modent og forberedt selskapet er, jo mer effektivt vil det kunne håndtere sine informasjonsplikter og kontakten med investormarkedet i etterkant av noteringen.
På bakgrunn av vår operasjonelle bakgrunn og rådgivererfaring med børsnoteringer ønsker vi å fremheve viktigheten av å planlegge og forberede prosjektet grundig i god tid før selve noteringsprosessen starter hos Oslo Børs . Dette har bakgrunn i våre observasjoner av selskaper som tenderer til å overvurdere modenheten og kvaliteten på sin egen organisering, systemeffektivitet og kompetanser hos interne ressurser i økonomiavdelingen. Det er spesielt innenfor økonomiavdelingen at det er en rekke regnskapssystemer, arbeidsoppgaver og kompetanser som må endres for at selskapet skal bli i stand til å oppfylle opptakskravene og sin informasjonsplikt til markedet og investorer i etterkant av børsnoteringen.
MARKEDSPLASSENE FOR AKSJER VED OSLO BØRS
Det er vesentlige ulikheter i opptaksreglene og de løpende forpliktelsene for de to regulerte markedsplassene Oslo Børs og Euronext Expand, sammenlignet med Euronext Growth Oslo. Euronext Expand har noen forenklinger i opptaksreglene sammenlignet med Oslo Børs, men i all hovedsak blir den praktiske gjennomføringen av noteringsprosjektene strukturert likt. De løpende forpliktelsene som selskapene skal rapportere i henhold til etter børsnoteringen, er identiske for disse to markedsplassene.4 Euronext Growth Oslo ble etablert som en multilateral handelsfasilitet (MTF).5 Formålet med denne markedsplassen er å tilby selskaper som ikke kvalifiserer for eller ønsker notering på Oslo Børs og Euronext Expand, en markedsplass med elektronisk handelsplattform og automatch av kjøper-/selgerordrer, markedsovervåking samt en relativt enkel, kostnadseffektiv og rask opptaksprosess. På grunn av de relativt sett enklere opptaksreglene og den forenklete informasjonsplikten etter opptaket kan Euronext Growth Oslo fungere som en mellomstasjon for de av selskapene som ønsker å modnes noe mer før de fortsetter sin ferd mot Oslo Børs eller Euronext Expand.
Dette bringer oss naturlig over til hensikten med en børsnotering . Utgangspunktet for de fleste selskaper er at styret ønsker bedre tilgang til vekstkapital og å gjøre aksjene likvide og omsettelige ved at de verdsettes regelmessig av kjøpere og selgere i et regulert og transparent aksjemarked. Foruten å synliggjøre markedsverdien på selskapet er det en rekke andre årsaker, slik som å bruke aksjene som oppgjørsvederlag ved oppkjøp av virksomheter, sikre bedre tilgang til banklån, styrke omdømmet og fremstå som en attraktiv arbeidsgiver, kunde og leverandør.
Når selskapet både er robust organisert med en solid ledelse og har lønnsomme driftsutsikter som underbygger aksjeprisingen, vil normalt en børsnotering bli en suksess som styrker selskapets vekstmuligheter.
PLANLEGGING AV NOTERINGSPROSJEKTET
Innledningsvis ønsker vi å gjøre oppmerksom på at et noteringsprosjekt vil variere i omfang og kompleksitet ut fra hvilken markedsplass selskapet ønsker å få notert aksjene sine på. Vi vil i denne artikkelen konsentrere oss om opptak ved Oslo Børs og Euronext Expand. Figur 2 illustrerer hovedelementer i et børsnoteringsprosjekt. Dersom et selskap søker opptak ved Euronext Growth Oslo, vil det bli en betydelig enklere noteringsprosess med hensyn til tidsbruk og omfanget på arbeidsoppgaver.
Det er blitt stadig mer vanlig at selskaper får utarbeidet en børsmodenhetsanalyse i forkant av at de iverksetter børsnoteringsprosjektet. Det som avdekkes i en slik analyse, er med på å redusere gjennomføringsrisikoen fordi egnete tiltak kan iverksettes tidlig, samtidig som det kan sikre en bedre forventningsstyring og ressursallokering internt i selskapet.
Børsnoteringer og ulike finansielle transaksjoner kan struktureres og styres på samme måte som andre typer prosjekter i en virksomhet. Innledningsvis må hensikt, tidsrammer, budsjett, kvalitet og nødv
Gå til medietHittil i 2020 har noteringsaktiviteten ved Oslo Børs sine tre markedsplasser for aksjer vært betydelig høyere enn i foregående år, se figur 1.1 Ved utløpet av november er det børsnotert syv selskaper ved Oslo Børs (inkludert to listeoverføringer) og notert 39 selskaper ved Euronext Growth Oslo2, som er børsens yngste markedsplass og ble lansert i januar 2016 (Fagervik, Ankarstrand, & Eckhoff, 2017). Det er i skrivende stund notert hele 275 selskaper på børsens tre markedsplasser, noe som er rekordhøyd, og flere selskaper kommer til å bli notert innen nyttår. Dette er interessant av flere grunner, også tatt i betraktning at markedsaktørene ikke hadde positive forventninger til utviklingen i børsmarkedene etter at Covid-19 rammet hele den globale økonomien i mars i år.
I denne artikkelen konsentrerer vi oss om børsnoteringsprosjekter ved Oslo Børs og Euronext Expand3. Vi belyser på et overordnet nivå sentrale arbeidsstrømmer i et børsnoteringsprosjekt og hvordan det organiseres i praksis, se figur 2. Vi presenterer også et praktisk rammeverk for konvertering fra norsk regnskapsspråk (NGAAP) til internasjonalt regnskapsspråk (IFRS), som er et av kravene for opptak til børsnotering, og tar for oss betydningen av å ha effektive rapporteringsformater for års- og delårsregnskaper. Grunnlaget for livet på børsen etter at bjellesermonien er avholdt, legges allerede på det forberedende stadiet. Jo mer modent og forberedt selskapet er, jo mer effektivt vil det kunne håndtere sine informasjonsplikter og kontakten med investormarkedet i etterkant av noteringen.
På bakgrunn av vår operasjonelle bakgrunn og rådgivererfaring med børsnoteringer ønsker vi å fremheve viktigheten av å planlegge og forberede prosjektet grundig i god tid før selve noteringsprosessen starter hos Oslo Børs . Dette har bakgrunn i våre observasjoner av selskaper som tenderer til å overvurdere modenheten og kvaliteten på sin egen organisering, systemeffektivitet og kompetanser hos interne ressurser i økonomiavdelingen. Det er spesielt innenfor økonomiavdelingen at det er en rekke regnskapssystemer, arbeidsoppgaver og kompetanser som må endres for at selskapet skal bli i stand til å oppfylle opptakskravene og sin informasjonsplikt til markedet og investorer i etterkant av børsnoteringen.
MARKEDSPLASSENE FOR AKSJER VED OSLO BØRS
Det er vesentlige ulikheter i opptaksreglene og de løpende forpliktelsene for de to regulerte markedsplassene Oslo Børs og Euronext Expand, sammenlignet med Euronext Growth Oslo. Euronext Expand har noen forenklinger i opptaksreglene sammenlignet med Oslo Børs, men i all hovedsak blir den praktiske gjennomføringen av noteringsprosjektene strukturert likt. De løpende forpliktelsene som selskapene skal rapportere i henhold til etter børsnoteringen, er identiske for disse to markedsplassene.4 Euronext Growth Oslo ble etablert som en multilateral handelsfasilitet (MTF).5 Formålet med denne markedsplassen er å tilby selskaper som ikke kvalifiserer for eller ønsker notering på Oslo Børs og Euronext Expand, en markedsplass med elektronisk handelsplattform og automatch av kjøper-/selgerordrer, markedsovervåking samt en relativt enkel, kostnadseffektiv og rask opptaksprosess. På grunn av de relativt sett enklere opptaksreglene og den forenklete informasjonsplikten etter opptaket kan Euronext Growth Oslo fungere som en mellomstasjon for de av selskapene som ønsker å modnes noe mer før de fortsetter sin ferd mot Oslo Børs eller Euronext Expand.
Dette bringer oss naturlig over til hensikten med en børsnotering . Utgangspunktet for de fleste selskaper er at styret ønsker bedre tilgang til vekstkapital og å gjøre aksjene likvide og omsettelige ved at de verdsettes regelmessig av kjøpere og selgere i et regulert og transparent aksjemarked. Foruten å synliggjøre markedsverdien på selskapet er det en rekke andre årsaker, slik som å bruke aksjene som oppgjørsvederlag ved oppkjøp av virksomheter, sikre bedre tilgang til banklån, styrke omdømmet og fremstå som en attraktiv arbeidsgiver, kunde og leverandør.
Når selskapet både er robust organisert med en solid ledelse og har lønnsomme driftsutsikter som underbygger aksjeprisingen, vil normalt en børsnotering bli en suksess som styrker selskapets vekstmuligheter.
PLANLEGGING AV NOTERINGSPROSJEKTET
Innledningsvis ønsker vi å gjøre oppmerksom på at et noteringsprosjekt vil variere i omfang og kompleksitet ut fra hvilken markedsplass selskapet ønsker å få notert aksjene sine på. Vi vil i denne artikkelen konsentrere oss om opptak ved Oslo Børs og Euronext Expand. Figur 2 illustrerer hovedelementer i et børsnoteringsprosjekt. Dersom et selskap søker opptak ved Euronext Growth Oslo, vil det bli en betydelig enklere noteringsprosess med hensyn til tidsbruk og omfanget på arbeidsoppgaver.
Det er blitt stadig mer vanlig at selskaper får utarbeidet en børsmodenhetsanalyse i forkant av at de iverksetter børsnoteringsprosjektet. Det som avdekkes i en slik analyse, er med på å redusere gjennomføringsrisikoen fordi egnete tiltak kan iverksettes tidlig, samtidig som det kan sikre en bedre forventningsstyring og ressursallokering internt i selskapet.
Børsnoteringer og ulike finansielle transaksjoner kan struktureres og styres på samme måte som andre typer prosjekter i en virksomhet. Innledningsvis må hensikt, tidsrammer, budsjett, kvalitet og nødv
