Bedre Skole
09.09.2022
Større krav til dokumentasjon og rettsliggjøring av skolen gjør at lærere må utvikle sine kunnskaper om regelverket. Det innebærer også at den tekstlige formidlinga må være så klar at den lett kan forstås.
Læreren utøver sin profesjon i en hverdag prega av komplekse problemstillinger og krav. Flere snakker om økende dokumentasjonskrav og rettsliggjøring, og vi hører om lærere som ufrivillig tilbringer mer tid ved kontorplassen enn med elevene (NOU 2019: 2 3). Andre igjen snakker om manglende rettsvern for både lærere og elever (Grov, 2021; Breilid, 2020).
Lærerens møte med regelverket
I møte med lovverket står læreren, ikke ulikt andre profesjoner, i en særstilling. Ikke bare skal hen etterleve lovverket i sine faktiske handlinger, hen er også forventa å formidle lovverket videre til elever og foresatte. Slik formidling kan for eksempel foregå i diskusjoner om hva som gjelder dersom man vil klage på en karakter, eller om undervisninga er tilstrekkelig tilpassa.Diskusjonene vitner om viktige demokratiske privilegier som engasjement og mulighet til å stille spørsmål ved etterlevelse av de rettighetene vi har fått tildelt - privilegier som ikke er selvsagte, og som styrker vårt rettsvern (Seljeseth, 2021). Privilegiene speiler også tilbake på læreren selv; gjennom kompetanse om regelverket åpnes mulighetsrommet til å ytre seg kritisk dersom en blir pålagt plikter som en vanskelig kan forsvare og forankre i et solid faglig-pedagogisk kunnskaps- og resonneringsgrunnlag. Dette krever imidlertid at lærerprofesjonen har tilstrekkelig regelverkskompetanse.
Et klart lovspråk
I dag blir det lagt relativt lite vekt på utvikling av regelverkskompetanse i utdanninga av kommende profesjonsutøvere og skoleledere. Undersøkelser viser også at lærere, i likhet med andre profesjonsutøvere, gjerne tyr til andre typer tekster enn lovverket når de skal forstå innholdet i en gitt regel (Åm Vatn, Farstad & Fjørtoft, 2015; Viblemo mfl., 2015). Dette kan være former for instrukser, som for eksempel rundskriv, med lokal eller statlig avsender.
Dersom læreren skal ha mulighet og tilgang til å utvikle sin regelverkskompetanse i møte med slike typer tekster, må også disse tekstene fremme, nyansere og synliggjøre ferdighetene som kreves for å navigere i lovverkets komplekse landskap. Dette setter store krav til forvaltninga og utforminga av tekstene - de må være skrevet i et klart lovspråk.
Hva innebærer et kl
Gå til medietLærerens møte med regelverket
I møte med lovverket står læreren, ikke ulikt andre profesjoner, i en særstilling. Ikke bare skal hen etterleve lovverket i sine faktiske handlinger, hen er også forventa å formidle lovverket videre til elever og foresatte. Slik formidling kan for eksempel foregå i diskusjoner om hva som gjelder dersom man vil klage på en karakter, eller om undervisninga er tilstrekkelig tilpassa.Diskusjonene vitner om viktige demokratiske privilegier som engasjement og mulighet til å stille spørsmål ved etterlevelse av de rettighetene vi har fått tildelt - privilegier som ikke er selvsagte, og som styrker vårt rettsvern (Seljeseth, 2021). Privilegiene speiler også tilbake på læreren selv; gjennom kompetanse om regelverket åpnes mulighetsrommet til å ytre seg kritisk dersom en blir pålagt plikter som en vanskelig kan forsvare og forankre i et solid faglig-pedagogisk kunnskaps- og resonneringsgrunnlag. Dette krever imidlertid at lærerprofesjonen har tilstrekkelig regelverkskompetanse.
Et klart lovspråk
I dag blir det lagt relativt lite vekt på utvikling av regelverkskompetanse i utdanninga av kommende profesjonsutøvere og skoleledere. Undersøkelser viser også at lærere, i likhet med andre profesjonsutøvere, gjerne tyr til andre typer tekster enn lovverket når de skal forstå innholdet i en gitt regel (Åm Vatn, Farstad & Fjørtoft, 2015; Viblemo mfl., 2015). Dette kan være former for instrukser, som for eksempel rundskriv, med lokal eller statlig avsender.
Dersom læreren skal ha mulighet og tilgang til å utvikle sin regelverkskompetanse i møte med slike typer tekster, må også disse tekstene fremme, nyansere og synliggjøre ferdighetene som kreves for å navigere i lovverkets komplekse landskap. Dette setter store krav til forvaltninga og utforminga av tekstene - de må være skrevet i et klart lovspråk.
Hva innebærer et kl
