Fysioterapeuten
27.10.2021
Arne Kandal, MSc., fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut, Lebesby kommune. arne.kandal@lebesby.kommune.no. Lebesby kommune.
Tore Aune, PhD., førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet.
Psykologspesialist, Bufetat, Region Midt-Norge.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 30. juni 2021. Studien som artikkelen baseres på (UNG-HUNT 3) er godkjent av Regionale etiske komiteer, med referansenummer 4.2006.250.
Studien vart vurdert og godkjent av forskingsutvalet ved Nord universitet (2018). Ingen interessekonflikter oppgitt.
Innleiing
Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no.
Langvarige muskel- og skjelettsmerter (LMSK) er ein av dei mest vanlege helseproblema i Noreg, og medfører store kostnadar for samfunnet (1). I den vaksne befolkninga er det estimert at halvparten har LMSK i løpet av eit år (1-3). Vidare er det rapportert samanhengar mellom psykisk helse (4-6), somatisk helse (7), sosiale faktorar (4) og LMSK.
Førekomsten av potensielle traumatiske opplevingar (PTO) er høg, og det er estimert at over halvparten av befolkninga har hatt ein eller fleire slike opplevingar (3, 8). I den vaksne befolkninga er det vist at ein av risikofaktorane for å utvikle LMSK er PTO i barndommen (3, 9-11). I motsetning til desse resultata har Nelson et.al (2017) og Nelson, Simons & Logan (2018) ikkje funne ein slik saman-
Sammendrag Bakgrunn: Hensikta med studien var å undersøke om det er ein assosiasjon mellom potensielle traumatiske opplevingar i barndom og langvarige muskel- og skjelettsmerter.
Design: Ein kvantitativ tverrsnittstudie Materiale: Alle deltakarar i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, UNG-HUNT 3.
Metode: Utval frå spørjeskjema i UNG-HUNT 3; langvarige muskel- og skjelettsmerter, potensielle barndomstraumer, alder, kjønn, familiesamhald, sosial kompetanse, einsemd, angst- og depresjonssymptom, fysisk aktivitet, røyking og søvn. Det vart brukt hierarkisk lineær multippel regresjonsanalyse for å analysere assosiasjonar.
Resultat: Studien inkluderte 6342 ungdommar, gjennomsnittsalderen i utvalet var 15,9 år. Hierarkisk lineær multippel regresjonsanalyse viste ein signifikant assosiasjon mellom potensielle traumatiske opplevingar og lang
heng mellom LMSK og PTO når det gjeld barn og ungdom (12, 13).
Det har ikkje tidlegare blitt gjennomført ein populasjonsbasert studie der ein undersøker om PTO predikerer utvikling av LMSK hjå barn og ungdom der ein samstundes kontrollerer for kjente risiko- og beskyttande faktorar.
På bakgrunn av tidlegare forsking har vi ein hypotese om at det er ein ikkje-statistisk samanheng mellom rapporterte LMSK og PTO i eit populasjonsbasert utval av barn og ungdom i alderen 13-19 år. Med dette forventar vi at PTO ikkje predikerer utvikling av LMSK kontrollert for kjente konfunderande faktorar.
varige muskel- og skjelettsmerter. Av dei konfunderande faktorane hadde angst- og depresjonssymptom, søvn og familiesamhald størst assosiasjon med langvarige muskelog skjelettsmerter hjå ungdom.
Konklusjon: Ungdommar som har vore utsett for potensielt traumatiske opplevingar har høgre sannsyn for å utvikle langvarige muskel- og skjelettsmerter samanlikna med ungdommar som ikkje har slike opplevingar. Til fleire potensielle traumer ein ungdom har opplevd til større er sannsynet for at personen har langvarige muskel- og skjelettsmerter. Vidare viser resultata at både sosiale, mentale og fysiske variablar har statistisk signifikant innverknad på utvikling av langvarige muskel- og skjelettsmerter hjå ungdom i ein generell populasjon.
Nøkkelord: langvarige muskel- og skjelettsmerter, potensielle traumatiske opplevingar, ungdom.
Materiale og metode
Studiedesign
Denne studien brukar datagrunnlag frå UNG-HUNT 3 som er ein del av «Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag». Utvalet blir sett på som representativt for den norske befolkninga (14).
Studiepopulasjon
Det vart invitert 10.464 ungdommar til å delta, og 8.200 (78%) deltok i undersøkinga. Gjennomsnittsalderen i utvalet var 15,9 år (SD = 1.8). Deltakarane som ikkje hadde svart på ein eller fleire av dei inkluderte variablane vart ekskludert. Totalt utgjorde 6.342 ungdommar (77.3%) det endelege utvalet. Av desse var det 3.268 (51.5%) jenter og 3.074(48.5%) gutar.
Variablar
Langvarige muskel- og skjelettsmerter (LMSK): Smerter vart målt ved spørsmålet; «Kor ofte har du hatt nokre av desse plagene i løpet av dei siste tre månadane? (ikkje relatert til nokon kjent sjukdom eller skade)». Spørsmåla var delt opp for ulike stadar i kroppen, til dømes nakke-/skuldersmerter, øvre del av rygg og så vidare.
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Svaralternativ var følgjande: aldri/sjeldan, ein gong i månaden, ein gong i veka, meir enn ein gong i veka, nesten kvar dag. Spørsmåla er basert på tidlegare forsking, og har vist god validitet og reliabilitet for å måle smerter blant ungdom (15). LMSK vart målt som smerter der frekvensen er på ein gong i veka eller meir, og varar i minst tre månadar (7). Svaral
Gå til medietPsykologspesialist, Bufetat, Region Midt-Norge.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 30. juni 2021. Studien som artikkelen baseres på (UNG-HUNT 3) er godkjent av Regionale etiske komiteer, med referansenummer 4.2006.250.
Studien vart vurdert og godkjent av forskingsutvalet ved Nord universitet (2018). Ingen interessekonflikter oppgitt.
Innleiing
Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no.
Langvarige muskel- og skjelettsmerter (LMSK) er ein av dei mest vanlege helseproblema i Noreg, og medfører store kostnadar for samfunnet (1). I den vaksne befolkninga er det estimert at halvparten har LMSK i løpet av eit år (1-3). Vidare er det rapportert samanhengar mellom psykisk helse (4-6), somatisk helse (7), sosiale faktorar (4) og LMSK.
Førekomsten av potensielle traumatiske opplevingar (PTO) er høg, og det er estimert at over halvparten av befolkninga har hatt ein eller fleire slike opplevingar (3, 8). I den vaksne befolkninga er det vist at ein av risikofaktorane for å utvikle LMSK er PTO i barndommen (3, 9-11). I motsetning til desse resultata har Nelson et.al (2017) og Nelson, Simons & Logan (2018) ikkje funne ein slik saman-
Sammendrag Bakgrunn: Hensikta med studien var å undersøke om det er ein assosiasjon mellom potensielle traumatiske opplevingar i barndom og langvarige muskel- og skjelettsmerter.
Design: Ein kvantitativ tverrsnittstudie Materiale: Alle deltakarar i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, UNG-HUNT 3.
Metode: Utval frå spørjeskjema i UNG-HUNT 3; langvarige muskel- og skjelettsmerter, potensielle barndomstraumer, alder, kjønn, familiesamhald, sosial kompetanse, einsemd, angst- og depresjonssymptom, fysisk aktivitet, røyking og søvn. Det vart brukt hierarkisk lineær multippel regresjonsanalyse for å analysere assosiasjonar.
Resultat: Studien inkluderte 6342 ungdommar, gjennomsnittsalderen i utvalet var 15,9 år. Hierarkisk lineær multippel regresjonsanalyse viste ein signifikant assosiasjon mellom potensielle traumatiske opplevingar og lang
heng mellom LMSK og PTO når det gjeld barn og ungdom (12, 13).
Det har ikkje tidlegare blitt gjennomført ein populasjonsbasert studie der ein undersøker om PTO predikerer utvikling av LMSK hjå barn og ungdom der ein samstundes kontrollerer for kjente risiko- og beskyttande faktorar.
På bakgrunn av tidlegare forsking har vi ein hypotese om at det er ein ikkje-statistisk samanheng mellom rapporterte LMSK og PTO i eit populasjonsbasert utval av barn og ungdom i alderen 13-19 år. Med dette forventar vi at PTO ikkje predikerer utvikling av LMSK kontrollert for kjente konfunderande faktorar.
varige muskel- og skjelettsmerter. Av dei konfunderande faktorane hadde angst- og depresjonssymptom, søvn og familiesamhald størst assosiasjon med langvarige muskelog skjelettsmerter hjå ungdom.
Konklusjon: Ungdommar som har vore utsett for potensielt traumatiske opplevingar har høgre sannsyn for å utvikle langvarige muskel- og skjelettsmerter samanlikna med ungdommar som ikkje har slike opplevingar. Til fleire potensielle traumer ein ungdom har opplevd til større er sannsynet for at personen har langvarige muskel- og skjelettsmerter. Vidare viser resultata at både sosiale, mentale og fysiske variablar har statistisk signifikant innverknad på utvikling av langvarige muskel- og skjelettsmerter hjå ungdom i ein generell populasjon.
Nøkkelord: langvarige muskel- og skjelettsmerter, potensielle traumatiske opplevingar, ungdom.
Materiale og metode
Studiedesign
Denne studien brukar datagrunnlag frå UNG-HUNT 3 som er ein del av «Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag». Utvalet blir sett på som representativt for den norske befolkninga (14).
Studiepopulasjon
Det vart invitert 10.464 ungdommar til å delta, og 8.200 (78%) deltok i undersøkinga. Gjennomsnittsalderen i utvalet var 15,9 år (SD = 1.8). Deltakarane som ikkje hadde svart på ein eller fleire av dei inkluderte variablane vart ekskludert. Totalt utgjorde 6.342 ungdommar (77.3%) det endelege utvalet. Av desse var det 3.268 (51.5%) jenter og 3.074(48.5%) gutar.
Variablar
Langvarige muskel- og skjelettsmerter (LMSK): Smerter vart målt ved spørsmålet; «Kor ofte har du hatt nokre av desse plagene i løpet av dei siste tre månadane? (ikkje relatert til nokon kjent sjukdom eller skade)». Spørsmåla var delt opp for ulike stadar i kroppen, til dømes nakke-/skuldersmerter, øvre del av rygg og så vidare.
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Svaralternativ var følgjande: aldri/sjeldan, ein gong i månaden, ein gong i veka, meir enn ein gong i veka, nesten kvar dag. Spørsmåla er basert på tidlegare forsking, og har vist god validitet og reliabilitet for å måle smerter blant ungdom (15). LMSK vart målt som smerter der frekvensen er på ein gong i veka eller meir, og varar i minst tre månadar (7). Svaral
