Magma
24.09.2019
BASERT PÅ objektive og målbare data har menneskeheten aldri vært bedre stilt. Vi lever lenger, er friskere, rikere, bedre utdannet og har mindre krig og konflikt enn i tidligere tider.
Likevel står vi foran store utfordringer. Sult og fattigdom er fortsatt utbredt i mange utviklingsland. Klimaendringene kommer til å medføre store endringer i livet til alle mennesker på planeten vår, uavhengig av hvor raskt vi klarer å redusere klimagassutslippene. I 2015 ble alle FNs medlemsland enige om 17 mål for bærekraftig utvikling. Disse verdensmålene dekker nært sagt alle områder av samfunnet og peker ut veien for en inkluderende økonomisk vekst. Både utfordringene og målene stiller strengere krav til utviklingspolitikken fremover.
I dette nummeret av Magma omtales flere interessante studier om utvikling. Den røde tråden er at de alle understreker betydningen av politiske rammevilkår og politiske tiltak, og tolker resultatene inn i en større samfunnsmessig ramme. Det er oppmuntrende. Skal vi skape reell samfunnsendring, må vi etter min mening bli flinkere til å vise hvorfor politisk vilje til endring på systemnivå er nøkkelen til varige utviklingseffekter.
I norsk offentlighet er det ofte bistandens enkeltprosjekter som har fått mest oppmerksomhet: en landsby som har fått brønn, en bonde som har fått en geit, en fisker som har fått en ny båt. Prosjektene er gode, og giverviljen er stor, men vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig.
Vi er nødt til å klare å vri oppmerksomheten fra gode enkeltprosjekter til endring på systemnivå. Små bistandsprosjekter kan absolutt forbedre livene til mange enkeltmennesker, men dersom vi skal oppnå varige endringer, må vi klare å endre årsakene til fattigdom i utviklingsland. Det er den vanskeligste jobben. Heldigvis har vi aldri hatt en bedre verktøykasse til
Gå til medietI dette nummeret av Magma omtales flere interessante studier om utvikling. Den røde tråden er at de alle understreker betydningen av politiske rammevilkår og politiske tiltak, og tolker resultatene inn i en større samfunnsmessig ramme. Det er oppmuntrende. Skal vi skape reell samfunnsendring, må vi etter min mening bli flinkere til å vise hvorfor politisk vilje til endring på systemnivå er nøkkelen til varige utviklingseffekter.
I norsk offentlighet er det ofte bistandens enkeltprosjekter som har fått mest oppmerksomhet: en landsby som har fått brønn, en bonde som har fått en geit, en fisker som har fått en ny båt. Prosjektene er gode, og giverviljen er stor, men vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig.
Vi er nødt til å klare å vri oppmerksomheten fra gode enkeltprosjekter til endring på systemnivå. Små bistandsprosjekter kan absolutt forbedre livene til mange enkeltmennesker, men dersom vi skal oppnå varige endringer, må vi klare å endre årsakene til fattigdom i utviklingsland. Det er den vanskeligste jobben. Heldigvis har vi aldri hatt en bedre verktøykasse til