De tre grå småhusene står ved kanten av et forblåst jorde på Jakobsli like ved en stall med hestedrift. På tunet står et våningshus som nå huser et bofellesskap for fire fastboende mennesker med psykiske problemer og rus pluss base for personalet.
Bak et gjerde på den andre sida av stallen ligger en stor barnehage, og lenger nede i skråningen skimter vi hvite boligblokker som stod ferdig i fjor.
Det var bofellesskapet som var der først, deretter kom småhusene.
Først for ett år siden stod boligblokkene ferdig. Men utbyggeren var misfornøyd med nabolaget.
Det kom beskyldninger om tyveri fra boder. En dame ble fratatt nøkler. Det skulle florere med sprøytespisser i barnehagen. Småhusene måtte bort, forlangte Sameiet Øvre Jakobsli Park. Byggmester og utbygger Svein Jarle Andresen og vaktmester Mats Hetling mente det var umulig å leve med småhusene så nært innpå.
- Ikke småhusbeboerne
Men politiet sa til Byavisa at det meste av kriminaliteten var utført av folk som ikke bodde verken i småhus eller bofellesskapet. Flere innbrudd i bodene var begått av en som selv bodde i sameiet. Styrer i barnehagen hadde aldri sett en sprøytespiss i barnehagen.
Å gjøre mennesker med rus og psykiske lidelser til syndebukker er det enkleste i verden. Til tross for uttalelsene fra politi og barnehagestyrer gjorde Krf-politiker Geirmund Lykke seg til talsmann for å flytte småhusene.
Han fikk med seg formannskapet. I juni i fjor vedtak de enstemmig å flytte småhusene. Med beboere.
FO kritiske
- Dette går på verdigheten løs, sier en av FOs to hovedtillitsvalgte i Trondheim kommune, Mona Berger.
- Her har vi en liten gruppe mennesker som bør bosettes i varige og verdige former. Det er et feigt vedtak for å tekkes den private utbyggeren, sier Berger.
Hun minner om at beboerne i småhusene ikke selv kan velge hvor de skal bo. Berger mener politikerne bør gå foran med et godt eksempel for befolkningen i byen og ikke gi etter for press.
- Når de har vedtatt å bygge småhus et sted, bør de stå for det - og heller hjelpe til med å løse ulike utfordringer. Beboerne i småhus har ofte vært bostedsløse over tid. Flere har alvorlige psykiske lidelser og livstruende rusmisbruk bak seg. Mange er utsatt for omsorgssvikt som barn og har fått for dårlig oppfølging i skoleverket. Nå svikter samfunnet dem igjen, sier Berger.
Overraskende vedtak
Rådgiver Gunn-Sølvi Nyeggen, som sitter i fagstab med ansvar for boliger til denne gruppa, fikk vite om vedtaket da hun kom fra ferie.
- Det kom helt overraskende, nesten som et sjokk. Det er uvanlig at et kort spørsmål fører til et vedtak. Problemene som ble referert til handlet jo ikke om småhusene. Vi stiller oss veldig spørrende til vedtaket.
Erfaringene med småhusene er gode, understreker hun. Her kan folk bo på egne premisser. To beboere er over 60 år. Den eldste har bodd der i 11 år.
- Når de har en bolig og slipper å bo på gata, er det lettere for oss å få kontakt med dem, de spiser mer og ruser seg mindre. Vi besøker dem hver dag. To av de totalt ni som bor i småhus her i Trondheim har søkt om LAR-behandling. Men vi stiller ingen krav om behandling. Vi aksepterer at de har rusproblemer, sier Nyeggen.
Stor oppgave
Nå har Nyeggen og hennes ansatte en kjempeoppgave: De skal skaffe ny tomt til de tre småhusene som er vedtatt flyttet. I tillegg skal de nyetablere seks småhus på passende tomter. Tomtene skal gi tilgang til offentlig kommunikasjon, butikker og annen infrastruktur. Hvem sier ja til naboskapet?
- Vi må jo følge politikernes vedtak, og vi håper å få det til i vår. Men det er usikkert om vi prioriterer å flytte småhusene på Jakobsli framfor å bosette folk som er bostedsløse.
Nyeggen satser på kommunikasjon og legger mye arbeid i å opprette dialog med naboer. Kommunen går tungt inn med informasjon og debatter når de skal etablere nye botiltak for folk med st
