Fontene forskning
16.12.2021
De aller fleswte har et forhold til kriminalsaker, etterforskning og avhør.
Vår kunnskap om politiets arbeid har vi som oftest fra omtale av rettsaker og justissaker i media, som Fritz Moen-saken og Kevin-saken, eller via kriminalserier på TV. I denne boka får vi førstehåndskunnskap om politiets avhørsmetodikk fra noen av Norges mest erfarne politietterforskere. Dette gjør boka både interessant og spennende. Forfatterne beskriver politiets intervjumetodikk og hvordan politiet i en årrekke har jobbet med å utvikle forskningsbaserte metoder som de benytter i avhør.
Forfatterne har et ambisiøst mål med boka. De argumenterer for at politiets intervjumetoder er nyttige og relevante for alle som ønsker å bli bedre på å stille spørsmål og viser til eksempler på hvordan leger, helsepersonell, lærere og journalister kan dra nytte av politiets metoder. Vi får gode beskrivelser av politiets avhørsmetoder samtidig som forfatterne deler sine refleksjoner rundt hvordan de mener andre kan benytte de samme intervjuteknikkene. Å få innblikk i politiets metoder for å gjennomføre avhør gir en opplevelse av å få innsyn i noe som tidligere har vært myteomspunnet og unntatt offentligheten. Dette beskriver også forfatterne i boka, der de henviser til egne erfaringer som politietterforskere. Lang og bred erfaring måtte til for å kunne bli en god avhører, og enten var du en god menneskekjenner eller så var du det ikke. I dag har heldigvis politiet andre og bedre metoder for å utdanne sine etterforskere. Denne boka gir en god innføring i forskningen og kunnskapsutviklingen som ligger til grunn for dagens avhørsmetoder og som danner grunnlaget for den intervju/samtalemetodikken som presenteres. Formålet med boka, slik forfatterne formulerer det, er å dele politiets kunnskap og erfaring slik at andre yrkesgrupper kan dra nytte av den intervjumetodikken de har utarbeidet. BOKA ER DELT i to. I den første delen beskriver forfatterne hvorfor de mener politiets intervjumetodikk er relevant for andre yrkesgrupper. De trekker fram to hovedgrunner. Den første er metodens vitenskapelige forankring, den andre er den praktiske strukturen, dynamikken og fleksibiliteten. Yrkesgrupper de mener har særlig nytte av en slik samtalemetodikk er leger, forskere som skal benytte i
Les opprinnelig artikkelForfatterne har et ambisiøst mål med boka. De argumenterer for at politiets intervjumetoder er nyttige og relevante for alle som ønsker å bli bedre på å stille spørsmål og viser til eksempler på hvordan leger, helsepersonell, lærere og journalister kan dra nytte av politiets metoder. Vi får gode beskrivelser av politiets avhørsmetoder samtidig som forfatterne deler sine refleksjoner rundt hvordan de mener andre kan benytte de samme intervjuteknikkene. Å få innblikk i politiets metoder for å gjennomføre avhør gir en opplevelse av å få innsyn i noe som tidligere har vært myteomspunnet og unntatt offentligheten. Dette beskriver også forfatterne i boka, der de henviser til egne erfaringer som politietterforskere. Lang og bred erfaring måtte til for å kunne bli en god avhører, og enten var du en god menneskekjenner eller så var du det ikke. I dag har heldigvis politiet andre og bedre metoder for å utdanne sine etterforskere. Denne boka gir en god innføring i forskningen og kunnskapsutviklingen som ligger til grunn for dagens avhørsmetoder og som danner grunnlaget for den intervju/samtalemetodikken som presenteres. Formålet med boka, slik forfatterne formulerer det, er å dele politiets kunnskap og erfaring slik at andre yrkesgrupper kan dra nytte av den intervjumetodikken de har utarbeidet. BOKA ER DELT i to. I den første delen beskriver forfatterne hvorfor de mener politiets intervjumetodikk er relevant for andre yrkesgrupper. De trekker fram to hovedgrunner. Den første er metodens vitenskapelige forankring, den andre er den praktiske strukturen, dynamikken og fleksibiliteten. Yrkesgrupper de mener har særlig nytte av en slik samtalemetodikk er leger, forskere som skal benytte i
