Mishandlingsbestemmelsen ble innført i 2005 gjennom §219 i straffeloven (i dag §282 og §283). Undertegnede og Tore Andersen påtok seg oppdraget med å gjennomføre studien. I alt 43 politietterforskere, tingrettsdommere og statsadvokater har deltatt som informanter i dette prosjektet for å kaste lys over politiarbeidet.
Studien dokumenterer at mishandlingsbestemmelsen er svært utfordrende for politiet og rettsaktørene å håndheve.
Det er nærmest et helt liv som skal fanges inn i politiavhørene og da blir grensene for relevans vide. Selv trivielle dagligdagse hendelser kan vitne om et volds- og trusselregime hvis de settes i kontekst, og motivene bak hendelsene blir klargjort.
Intervjumaterialet viser interessante brytninger i forhold til utformingen av politiavhør og tiltalene.
Der noen tar til orde for å binde tiltalen opp mot en rekke konkrete enkelthendelser, argumenterer andre for en mer helhetlig beskrivelse av et mishandlingsforhold. Det er åpenbart nødvendig for straffesaken å fremstille en rekke enkelthendelser som tjener som eksempler på et mishandlingsforhold, men det bør ikke strande her.
For å dokumentere et regime bør det som ligger mellom enkeltepisodene synliggjøres.
Fire dimensjoner
Studien dokumenterer nærmest en eksplosjonsartet utvikling i antall anmeldte mishandlingssaker. Mange av poli
