Men samtidig er det også ganske store forskjeller mellom distrikt som har kommet like langt. Og da handler det om andre ting.
Uro, uenighet og frustrasjon
En åpenbar forskjell er hvordan distriktene har håndtert reformfasen. Store endringsprosesser skaper uro, uenighet og til dels frustrasjon. Det var forventet og naturlig, og det må toppledelsen akseptere. Punktum.
Men det må håndteres. Det er ikke en statisk størrelse som etterhvert gir seg av seg selv. Og her har det vært ganske stor forskjell mellom distriktene på hvordan det har vært håndtert.
Noen har tatt tak i problemene, mens andre har brukt styringsretten for å komme seg videre. Det har for eksempel gitt seg utslag i totalt ulike realitetsbeskrivelser i hvordan det faktisk ser ut i distriktet.
Det har vært diskusjoner mellom ledelse og ansatte om hvem som har den riktige realitetsbeskrivelsen. Det er gan


































































































