- Tror du at du kommer til å stikke innom en tur, fra tid til annen?
- Nei, jeg har gitt klar beskjed. Kommer jeg inn dørene etter 1. juni, er det bare å be meg om å dra hjem igjen. Da har jeg glemt at jeg har slutta.
Grep muligheten
Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for idrettsfysioterapi og aktivitetsmedisin er den største av alle de 13 faggruppene i forbundet. Interessen for å bli idrettsfysioterapeut er, og har alltid vært, høy blant studenter og aspirerende spesialfysioterapeuter. For mange er nok derfor en stilling som sjefsfysioterapeut ved Olympiatoppen å regne som selve drømmejobben. Det ultimate karrieremålet. Den jobben har nå tilhørt Fossan i snart tre tiår.
Han er kledd i rutete skjorte. I treskoa har han lyserosa sokker (er det Hello- Kitty -logoen jeg skimter på ankelen?). Hvordan havnet Fossan på Olympiatoppen?
- En ren tilfeldighet. Som det meste ved meg er. Jeg pleier å si at jeg har vært en tilfeldighet helt siden jeg ble født. Fossan trekker på smilebåndet.
- Men, jeg har også benyttet meg av enhver mulighet som har kommet min vei.
Og den første muligheten til å bygge karriere innen idrettsfysioterapi dukket opp allerede kort tid etter turnusperioden. Fossan hadde startet i jobb ved indremedisinsk avdeling på Ullevål. Her ble han tilkoblet et nytt poliklinisk tilbud til hjerteopererte og infarktrammede pasienter, med oppstart av trening allerede én måned etter utskrivelse. Konseptet vekker Fossans interesse. Blant pasientene hans havner tilfeldigvis en ung fotballspiller som nylig hadde hatt et infarkt. Praten går, så kommer spørsmålet som setter Fossan på tanken om en ny karrierevei: Du er ikke interessert i å jobbe litt med idrett da?
Pasienten visste om en fotballklubb som trengte en ny fysioterapeut. Fossan blir umiddelbart nysgjerrig.
- Men skal du jobbe være der, er det ikke rom for å surre det til med teipingen, altså, får han vite.
Fossan lar seg ikke skremme. En dør inn i det som skulle bli en lang og innholdsrik karriere innen idrettsmedisin, har åpnet seg.
Snøballen begynner å rulle
Fossan fikk en bratt læringskurve den første tiden i toppidretten.
- Det var jo ikke mulig den gang å søke opp litteratur og lese seg opp på nettet.
Kunnskapen måtte Fossan hente andre steder. Han meldte seg på alle kurs som ble tilbudt innen feltet. Og med tiden opparbeidet han seg både kunnskap og klinisk erfaring i jobben som fysioterapeut for fotballaget Skeid. Sakte gikk Fossan fra å være en amatør til å bli en kompetanseperson innen feltet.
- Etter hvert ble jeg invitert til å holde innlegg på kongresser og kurs selv.
