Ingen er uenig i at Sabetraskehs forskning er brukt i søknaden. Men betyr det at det er hun som står bak oppfinnelsen? Og hvordan kunne forskningen havne i en patentsøknad uten hennes tillatelse?
Etter to dager i lagmannsretten har retten fått høre innledningsforedrag fra begge partene, og forklaringene til Sabetrasekh og hennes tidligere veileder, professor Janne Reseland.
- Veldig enkle ting
Reseland har hele tiden avvist blankt at Sabetrasekh står bak en oppfinnelse. Da professoren forklarte seg tirsdag beskrev hun Sabetrasekh som vanskelig og forskningen som endte i patentsøknaden som enkel.
Regjeringsadvokat Stein-Erik Jahr Dahl ville vite om Sabetrasekh hadde bidratt med noe som helst utover standard rutinearbeid da hun arbeidet med den såkalte Histocare-gelen sommeren 2006.
- Hun har brukt etablerte teknikker i laboratoriet, svarte Reseland.
Jahr Dahl spurte videre om disse teknikkene var kompliserte.
- Dette er veldig enkle ting å gjøre. Masterstudentene mine også gjør sånne ting, i tillegg til enda mer avanserte oppgaver, beskrev professoren.
- Slo det deg at dere hadde gjort en oppfinnelse?, spurte Jahr Dahl.
- Overhodet ikke, svarte Reseland.
Sakkyndig for Sabetrasekh, patentkonsulent Anne Sønstevold hadde også spørsmål til Reseland:
- Det at noe er patenterbart betyr at det er overraskende og uventet. Og de som har innvilget dette patentet, synes at det er tilfellet her. Men det er altså ikke du enig i?
- Nei.
Fra dommerne kom det også spørsmål:
- Har du noen tanker om hvordan denne forskningen er blitt brukt?
- Jeg tror ikke den er brukende til noe som helst, svarte Reseland.
Tenkte ikke at det var en oppfinnelse
Heller ikke Sabetrasekh tenkte at det var snakk om en oppfinnelse da hun gjorde de overraske
