Deretter må lærdommen implementeres i organisasjonen, særlig i ledelseselementene.
Etter et terrorangrep vil alltid beredskapsetatene bli gått etter i sømmene for å se «hvor det gikk galt» og hvorfor angrepet ikke ble avverget, og hvorfor det ikke ble stanset tidligere når det først skjedde.
Beredskap, planverk og styring og ledelse blir gang på gang dratt frem som områder hvor det er behov for forbedring.
I terrorismens natur ligger det et fokus på læring.
Enkeltpersoner og grupper lærer av hverandre. Både hva som fungerte bra og hva som fungerte dårlig.
Dette kan være alt fra rent operasjonelle detaljer som bombeoppskrifter og måter å unngå oppdagelse av sikkerhetstjenestene på, til mer strategisk lærdom som målutvelgelse og metoder å utnytte svakheter hos motstanderen.
Hva feilet?
Ideologi og motivasjonen som ligger bak de enkelte er ikke til hinder for at grupperinger med en helt annen ideologi følger med og tar lærdom. Likeså bør politi, sikkerhetstjenester og andre beredskapsetater hente lærdom fra hverandre.
Hva gikk bra når et angrep ble avverget, men kanskje aller viktigst: Hva feilet når et angrep først ble gjennomført?
Dette er spørsmål som alle med et beredskapsansvar bør stille seg i etterkant av et angrep. Det ligger også i terrorismens natur at den alltid vil komme uventet på, i land som ikke er preget av krig eller ekstrem sosial uro.
Denne iboende uberegneligheten stiller sto
