Bedre Skole
16.03.2018
Det kan reises en rekke innvendinger rundt de prioriteringer og tolkninger som ligger til grunn for læreplanens overordnede del. I stedet for å utdype innholdet i skolens formålsparagraf, fremstår den som et forsøk på å lage en alternativ formålsparagraf.
I opplæringsloven (2008, § 1-5) heter det at «Kongen i statsråd kan gi forskrifter for å fylle ut dei overordna måla og prinsippa for opplæringa.» Ut fra dette fastsatte Regjeringen 1. september 2017 overordnet del av læreplanen (heretter vist til som OD). Dokumentet har en god intensjon om å fremme «elevens beste» (OD, s. 5 og 19) og å fremme «danning» og «lærelyst». Dette er gode visjoner for skolen.
Tom Are Trippestad sier i et intervju at lærere ikke trenger OD, men bør arbeide ut fra formålsparagrafen: Det er generelt unødvendig med en overordnet del av læreplanen som «ikke har noen betydning ut over i høyden å være en slags inspirasjon» (Brøyn, 2017, s. 11). Jeg er enig i at formålsparagrafen er viktigst som utgangspunkt for kritisk refleksjon over praksis, planlegging og forbedring av skolen til «elevens beste». Samtidig kan det være viktig med en utdyping av formålsparagrafen for å inspirere til en god pedagogikk. Men innfrir OD sine gode visjoner?
Skolepolitikken i Norge har i de siste 25 årene vært preget av et ønske om at samfunnet skal få mer «kompetanse ut av befolkningens talent» (NOU 1988:28, s. 7). Skolebarna har vært oppfattet som samfunnets ressurser, og det kan se ut til at økonomisk fremgang for landet har fungert som skolens egentlige formål, og at samfunnets beste har fått større vekt enn elevens beste. Formålsparagrafen for skolen har bred tilslutning, og den gir mulighet til å prioritere elevens beste. Men tolkning og prioritering av formålene vil det alltid være strid om. Jeg vil i denne artikkelen reise noen innvendinger både mot Kunnskapsdepartementets utgangspunkt og flere av de tolkningene og prioriteringene som kommer til uttrykk i Regjeringens fastsatte overordnede del av læreplanen. Slik dokumentet nå foreligger, er jeg enig i at de som er involvert i skolen, kan klare seg uten overordnet del.
Brudd med prinsippet om at tekst bør tolkes i kontekst
Både høringsutkastet fra Kunnskapsdepartementet (2017, mars) og Regjeringens fastsatte OD tolker «dei overordna måla» (opplæringsloven, § 1-5) - ikke som målene i formålsparagrafen - men som «verdigrunnlaget» eller «verdier» i formålsparagrafen (OD, s. 2 og 5). Dokumentet gjengir formålsparagrafen, men tar ikke direkte utgangspunkt i formålsparagrafens formuleringer. I stedet har OD laget en ny versjon av de overordnede målene. Femten kursiverte mål forteller hva «Skolen skal ...». Stortingets formålsparagraf består av sju ledd med et par setninger i hvert ledd. ODs versjon har plukket ut tre av setningene og ni av begrepene i formålsparagrafen, har løsrevet dem fra den sammenhengen de er plassert i og koblet dem sammen med andre uttrykk og begreper slik at meningsinnholdet er blitt endret. Det sies at dokumentet «må leses i lys av opplæringsloven» (OD, s. 2), altså at Stortingets formuleringer har en overordnet funksjon. Men det er formålsparagrafen som helhet, og ikke bare «verdiene» i den, slik de er tolket av departementet, som skal være retningsgivende for skolens praksis. De femten kursiverte «Skolen skal ...»-utsagnene fremstår som en alternativ formålsparagraf, ikke som en utdyping av opplæringslovens § 1-1.
OD er disponert i tre deler. Jeg tolker delene slik: Første del beskriver et grunnsyn som skal styre skolens pedagogiske praksis. Her burde dokumentet ha utdypet leddene i formålsparagrafen, slik de er formulert av Stortinget. Andre del utdyper pedagogisk praksis som et ansvar for å fremme elevenes danning og utdanning. Tredje del utdyper pedagogisk praksis som et samarbeid for å fremme et godt skolemiljø og en bedre skole.
Regjeringens utdyping av «dei overordna måla og prinsippa for opplæringa» blander sammen begrepene verdier og formål. Verdier angir forpliktende utgangspunkter, orienteringspunkter i tilværelsen. Formål angir den retningen som en bør bevege seg i. Formålsparagrafens andre ledd inneholder bestemte formuleringer av hva som er de grunnleggende verdiene som skolen «skal byggje på», men alle formålsparagrafens sju ledd er forpliktende for praksis i skolen.
To pedagogiske grunnsyn
Siste ledd i formålsparagrafen sier at skolen «skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.» Stortinget setter møte, danning og lærelyst i sammenheng. Det gjør også den pedagogiske tradisjonen som jeg selv står i. «Education is relation» (Martin Buber, sitert fra Noddings, 2016, s. 68-69). Kompetanse er viktig, men viktigst er møtet mellom jeg og d
Gå til medietTom Are Trippestad sier i et intervju at lærere ikke trenger OD, men bør arbeide ut fra formålsparagrafen: Det er generelt unødvendig med en overordnet del av læreplanen som «ikke har noen betydning ut over i høyden å være en slags inspirasjon» (Brøyn, 2017, s. 11). Jeg er enig i at formålsparagrafen er viktigst som utgangspunkt for kritisk refleksjon over praksis, planlegging og forbedring av skolen til «elevens beste». Samtidig kan det være viktig med en utdyping av formålsparagrafen for å inspirere til en god pedagogikk. Men innfrir OD sine gode visjoner?
Skolepolitikken i Norge har i de siste 25 årene vært preget av et ønske om at samfunnet skal få mer «kompetanse ut av befolkningens talent» (NOU 1988:28, s. 7). Skolebarna har vært oppfattet som samfunnets ressurser, og det kan se ut til at økonomisk fremgang for landet har fungert som skolens egentlige formål, og at samfunnets beste har fått større vekt enn elevens beste. Formålsparagrafen for skolen har bred tilslutning, og den gir mulighet til å prioritere elevens beste. Men tolkning og prioritering av formålene vil det alltid være strid om. Jeg vil i denne artikkelen reise noen innvendinger både mot Kunnskapsdepartementets utgangspunkt og flere av de tolkningene og prioriteringene som kommer til uttrykk i Regjeringens fastsatte overordnede del av læreplanen. Slik dokumentet nå foreligger, er jeg enig i at de som er involvert i skolen, kan klare seg uten overordnet del.
Brudd med prinsippet om at tekst bør tolkes i kontekst
Både høringsutkastet fra Kunnskapsdepartementet (2017, mars) og Regjeringens fastsatte OD tolker «dei overordna måla» (opplæringsloven, § 1-5) - ikke som målene i formålsparagrafen - men som «verdigrunnlaget» eller «verdier» i formålsparagrafen (OD, s. 2 og 5). Dokumentet gjengir formålsparagrafen, men tar ikke direkte utgangspunkt i formålsparagrafens formuleringer. I stedet har OD laget en ny versjon av de overordnede målene. Femten kursiverte mål forteller hva «Skolen skal ...». Stortingets formålsparagraf består av sju ledd med et par setninger i hvert ledd. ODs versjon har plukket ut tre av setningene og ni av begrepene i formålsparagrafen, har løsrevet dem fra den sammenhengen de er plassert i og koblet dem sammen med andre uttrykk og begreper slik at meningsinnholdet er blitt endret. Det sies at dokumentet «må leses i lys av opplæringsloven» (OD, s. 2), altså at Stortingets formuleringer har en overordnet funksjon. Men det er formålsparagrafen som helhet, og ikke bare «verdiene» i den, slik de er tolket av departementet, som skal være retningsgivende for skolens praksis. De femten kursiverte «Skolen skal ...»-utsagnene fremstår som en alternativ formålsparagraf, ikke som en utdyping av opplæringslovens § 1-1.
OD er disponert i tre deler. Jeg tolker delene slik: Første del beskriver et grunnsyn som skal styre skolens pedagogiske praksis. Her burde dokumentet ha utdypet leddene i formålsparagrafen, slik de er formulert av Stortinget. Andre del utdyper pedagogisk praksis som et ansvar for å fremme elevenes danning og utdanning. Tredje del utdyper pedagogisk praksis som et samarbeid for å fremme et godt skolemiljø og en bedre skole.
Regjeringens utdyping av «dei overordna måla og prinsippa for opplæringa» blander sammen begrepene verdier og formål. Verdier angir forpliktende utgangspunkter, orienteringspunkter i tilværelsen. Formål angir den retningen som en bør bevege seg i. Formålsparagrafens andre ledd inneholder bestemte formuleringer av hva som er de grunnleggende verdiene som skolen «skal byggje på», men alle formålsparagrafens sju ledd er forpliktende for praksis i skolen.
To pedagogiske grunnsyn
Siste ledd i formålsparagrafen sier at skolen «skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.» Stortinget setter møte, danning og lærelyst i sammenheng. Det gjør også den pedagogiske tradisjonen som jeg selv står i. «Education is relation» (Martin Buber, sitert fra Noddings, 2016, s. 68-69). Kompetanse er viktig, men viktigst er møtet mellom jeg og d
