Foto: Ola Sæther
I Uniforum 29. mars ventilerer Kristian Gundersen om det at de nylig utlyste stillingene som vitenskapsombud ikke får søkere, har noe å gjøre med at kritikken som har rammet Forskningsombudet for medisinske fag, kan ha skremt vekk potensielle søkere.
Etter å ha vært forskningsombud for OUS, Med.-fak. og Ahus i ni år, med ca 20 saker årlig, kan det være på sin plass å reflektere over hva Forskningsombudet formelt skal gjøre, hva ombudsstillingen består i, hva ombudet møter i sin hverdag, og om disse institusjonene trenger et forskningsombud.
Hva skal Forskningsombudet formelt gjøre?
Jeg har tolket visse deler av mandatet som spesielt viktige:
- Ombudet skal være en kontaktperson
- forebygge konfliktsituasjoner
- bistå med råd og veiledning
- ikke være underlagt de tilknyttede institusjoners instruksjonsmyndighet
Om å bli en kontaktperson: Ombudet må ha en åpen dør.
Hvordan har man en åpen dør?
Barrierene for å henvende seg i et system, kan være mange. Moderne forskningsteknologi er dynamisk, stiller store krav når det gjelder frontkunnskap, og derfor drives nå medisinsk forskning i forskningsgrupper, som samvirker på tvers av faggrenser. Ens plass i gruppen og ens gruppeforståelse kan være utfordrende, og kan lett føre til misforståelser og uoverensstemmelser. For forskeren er det viktig da å ha en nøytral part å diskutere uoverensstemmelsene med. Forskeren må f�
