- Hei, velkommen! Det er jo litt dumt at det blir sånn, jeg beklager... men du vet: smittevern, smittevern, smittevern.
Det du leser nå skulle egentlig være en arbeidsplassreportasje fra et teater som har permittert - og tilbakekalt - alle ansatte. Dette skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Teaterets egne smittevernregler satte et effektivt punktum for den opprinnelige avtalen: Å følge de ansatte rundt som en journalistisk flue på veggen, foran og bak scenen, helst over flere dager.
I stedet ble premisset endret til én times intervju. Og litt bildetid.
Vi vet det jo egentlig godt: Smittevernet er viktigst.
- Krever veldig mye ressurser
Oslo Nye er nemlig i full gang igjen. Siden 3. august har alle fast- og åremålsansatte vært tilbake på jobb. Teateret har intet mindre enn fire forskjellige premierer de kommende fire ukene - riktignok med maks fire skuespillere på scenen sammen. «Koronarepertoar», som Tina Espejord kaller det. Hun er produksjonsleder og avdelingsleder for inspisientene - de som utgjør limet i teatermaskineriet. I tillegg leder Espejord beredskapsgruppa, og har dermed en ekstra, overordnet tråd å holde i: smittevern.
- Det er kjempetidkrevende! Alle må forholde seg til detaljerte smittevernplaner i alle settinger. Det krever veldig mye ressurser fra et lite teater.
Hun rister på hodet.
- Men det er jo et premiss for å holde åpent. Det får ta den tiden det tar.
(Teksten fortset
