Magma
03.12.2019
INTRODUKSJON
Verden er ikke den samme som den var i går, og selv om norske banker var blant de første til å være til stede på nett, er det fortsatt en betydelig jobb å gjøre for å være relevant på digitale flater. Selv om bankene på mange områder har gjort kundenes hverdag enklere, bærer nettbankoversikten fortsatt preg av inkrementell videreutvikling av den gode, gamle kontoutskriften som kom i posten en gang i måneden tidligere.
Overgangen fra nett til mobil har på mange måter fulgt den samme inkrementelle logikken, der nettbanken er skalert ned til en mindre skjerm fremfor å ta i bruk muligheten som ligger i smarttelefonen som plattform. Dette forsterkes med betalingsdirektivet PSD2, et EU-direktiv som pålegger banker å la tredjeparter få tilgang til kontoinformasjon og initiere betalinger på kundens vegne.
Dette er ikke tilfeldig valgt, ettersom over 90 prosent av kundenes bruk av bankenes digitale løsninger går ut på å enten sjekke saldo eller utføre en betaling, som er nettopp de to bruksmønstrene som vil være tilgjengelige for tredjeparter når PSD2 trer i kraft. I kjølvannet av denne utviklingen er et av områdene som har materialisert seg som en kombinasjon av teknologi, regulatoriske endringer og endringer i brukeratferd, det konseptet som kalles open banking.
I sin enkleste form handler open banking om utveksling av data og tjenester gjennom standardiserte tekniske grensesnitt, såkalte API-er. Disse tre bokstavene står for application programming interface og er måten ulike IT-systemer snakker sammen på basert på standardiserte formater. Dette er et akronym som lenge har vært forbeholdt IT-avdelingen, men forretningsmessig bruk av API-er vil skape nye muligheter for dem som våger å utforske og tenke utenfor eksisterende rammer.
For deler av finansbransjen begynner dette å bli et velkjent og etablert begrep, men for mange er det fortsatt et uttrykk som det er vanskelig å få tak på. Dette skyldes i stor grad at det er krever kunnskap og kompetanse innenfor en rekke fagfelt for å fullt ut forstå omfanget av open banking og mulighetsrommet det gir.
DE GLOBALE TEKNOLOGISELSKAPENES SUKSESS SKYLDES IKKE MINST SMART BRUK AV ÅPNE GRENSESNITT
For å forstå implikasjonene og mulighetsrommet en åpen plattform gir, må man først forstå hvordan digitale økosystem fungerer, og hvordan aktører som har utfordret andre bransjer før, fungerer. Bankene møter mange av de samme farene som både telekom- og mediebransjen, og utfordrerne er de samme som har forsynt seg av marginene til disse bransjene nå i lang tid - nemlig Facebook, Google, Apple, Amazon samt deres kinesiske motparter Tencent og Alibaba. Selv om disse kommer fra ulike utgangspunkt, har de alle et tydelig fellestrekk: De har alle lykkes med å skape et velfungerende digitalt økosystem rundt sine kjerneprodukter og -tjenester.
Det er her åpne grensesnitt kommer inn i bildet. Ethvert velfungerende digitalt økosystem baserer seg på en åpen digital plattform, og ifølge World Economic Forum vil plattformøkonomien bidra til digital disrupsjon i omtrent samtlige av de tradisjonelle bransjene slik vi kjenner dem. En plattformstrategi skiller seg fra tradisjonelle produktstrategier ettersom en er avhengig av et eksternt økosystem for å knytte til seg komplementære produkter og tjenester fra tredjeparter som bidrar til nettverkseffekter på plattformen. Nettverkseffekten oppstår ved at komplementære produkter og tjenester har potensial til å tiltrekke seg og låse inn flere brukere, og flere brukere vil igjen tiltrekke seg flere komplementære tredjepartstjenester. Et vellykket digitalt økosystem er de som lykkes med å repetere og skalere denne prosessen.
Facebook er et av selskapene som har lykkes særdeles godt med å etablere et velfungerende digitalt økosystem. De fleste er kjent med Facebook som en plattform som tilbyr annonsører og merkevarer tilgang til finsegmenterte målgrupper gjennom Facebook Atlas og Pages Manager. Tredjepartsaktører gis tilgang til å lage egne applikasjoner på toppen av Facebook sin plattform. Mange husker kanskje Farmville fra en god del år tilbake, der selskapet Zynga, som utelukkende utviklet Facebook-spill, gikk
Gå til medietOvergangen fra nett til mobil har på mange måter fulgt den samme inkrementelle logikken, der nettbanken er skalert ned til en mindre skjerm fremfor å ta i bruk muligheten som ligger i smarttelefonen som plattform. Dette forsterkes med betalingsdirektivet PSD2, et EU-direktiv som pålegger banker å la tredjeparter få tilgang til kontoinformasjon og initiere betalinger på kundens vegne.
Dette er ikke tilfeldig valgt, ettersom over 90 prosent av kundenes bruk av bankenes digitale løsninger går ut på å enten sjekke saldo eller utføre en betaling, som er nettopp de to bruksmønstrene som vil være tilgjengelige for tredjeparter når PSD2 trer i kraft. I kjølvannet av denne utviklingen er et av områdene som har materialisert seg som en kombinasjon av teknologi, regulatoriske endringer og endringer i brukeratferd, det konseptet som kalles open banking.
I sin enkleste form handler open banking om utveksling av data og tjenester gjennom standardiserte tekniske grensesnitt, såkalte API-er. Disse tre bokstavene står for application programming interface og er måten ulike IT-systemer snakker sammen på basert på standardiserte formater. Dette er et akronym som lenge har vært forbeholdt IT-avdelingen, men forretningsmessig bruk av API-er vil skape nye muligheter for dem som våger å utforske og tenke utenfor eksisterende rammer.
For deler av finansbransjen begynner dette å bli et velkjent og etablert begrep, men for mange er det fortsatt et uttrykk som det er vanskelig å få tak på. Dette skyldes i stor grad at det er krever kunnskap og kompetanse innenfor en rekke fagfelt for å fullt ut forstå omfanget av open banking og mulighetsrommet det gir.
DE GLOBALE TEKNOLOGISELSKAPENES SUKSESS SKYLDES IKKE MINST SMART BRUK AV ÅPNE GRENSESNITT
For å forstå implikasjonene og mulighetsrommet en åpen plattform gir, må man først forstå hvordan digitale økosystem fungerer, og hvordan aktører som har utfordret andre bransjer før, fungerer. Bankene møter mange av de samme farene som både telekom- og mediebransjen, og utfordrerne er de samme som har forsynt seg av marginene til disse bransjene nå i lang tid - nemlig Facebook, Google, Apple, Amazon samt deres kinesiske motparter Tencent og Alibaba. Selv om disse kommer fra ulike utgangspunkt, har de alle et tydelig fellestrekk: De har alle lykkes med å skape et velfungerende digitalt økosystem rundt sine kjerneprodukter og -tjenester.
Det er her åpne grensesnitt kommer inn i bildet. Ethvert velfungerende digitalt økosystem baserer seg på en åpen digital plattform, og ifølge World Economic Forum vil plattformøkonomien bidra til digital disrupsjon i omtrent samtlige av de tradisjonelle bransjene slik vi kjenner dem. En plattformstrategi skiller seg fra tradisjonelle produktstrategier ettersom en er avhengig av et eksternt økosystem for å knytte til seg komplementære produkter og tjenester fra tredjeparter som bidrar til nettverkseffekter på plattformen. Nettverkseffekten oppstår ved at komplementære produkter og tjenester har potensial til å tiltrekke seg og låse inn flere brukere, og flere brukere vil igjen tiltrekke seg flere komplementære tredjepartstjenester. Et vellykket digitalt økosystem er de som lykkes med å repetere og skalere denne prosessen.
Facebook er et av selskapene som har lykkes særdeles godt med å etablere et velfungerende digitalt økosystem. De fleste er kjent med Facebook som en plattform som tilbyr annonsører og merkevarer tilgang til finsegmenterte målgrupper gjennom Facebook Atlas og Pages Manager. Tredjepartsaktører gis tilgang til å lage egne applikasjoner på toppen av Facebook sin plattform. Mange husker kanskje Farmville fra en god del år tilbake, der selskapet Zynga, som utelukkende utviklet Facebook-spill, gikk
