Fagpressenytt

Ombruk reduserer press på primære ressurser og hindrer samtidig at avfall går til deponi eller forbrenning. Gjennom ulike faser av et produkts levetid kan dermed ombruk føre til redusert energibruk, redusert forurensning og redusert bruk av arealer til deponering av avfall. Tilrettelegging for ombruk handler om bedre ressursutnyttelse totalt sett, og også om bevaring av historisk verdifulle bygninger og bygningsdeler.



FORSKRIFTER OG RAMMEBETINGELSER TEK10 slår fast at: «Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. » Veiledningen poengterer videre at prosjekteringen skal vise til konkrete vurderinger mht. ombruk og materialgjenvinning.



I praksis kan imidlertid ombruk fort bli en krevende øvelse. Initiativene til ombruk av byggevarer strander ofte fordi det krever ekstra tid i en hektisk rive- og byggeprosess, og dermed kan påvirke kostnadseffektiviteten. I tillegg kan det være utfordrende for oppdragsgiver eller entreprenør å håndtere usikkerheter knyttet til kvalitetskontroll og juridisk ansvar for de demonterte komponentene ANSVARSFORHOLD De som skal velge produkter til bruk i et byggverk må vurdere om byggverket, med de elementene som brukes, oppfyller forskriftskravene. Dette ansvaret ligger da typisk enten hos prosjekterende arkitekt/ rådgiver eller hos utførende entreprenør.

I et rehabiliteringsprosjekt, der det er samme ansvarshavende for riving og nybygg, kan man lettere etablere tillit. Dette gjør det enklere for entreprenør å avgjøre om ombrukte bygningsdeler vil kunne fungere ette