Magma
24.09.2019
1 INTRODUKSJON
Mange barn i verden når ikke sitt utviklingspotensial (The Lancet Series on Child Development, 2007, 2011). Å fremme barn og unges utvikling er en av de viktigste utfordringene for å sikre en bedre framtid for befolkningen i utviklingsland. Politikk som fremmer slik utvikling, særlig for dem som har dårlige økonomiske vilkår, vil øke velferd og redusere ulikhet både mellom individer og mellom generasjoner (Heckman, 2000, 2008; Dodge & Haskins, 2015).
Behovet for å fremme slik utvikling er anerkjent, men kunnskap om selve utviklingsprosessen er mangelfull. Vi vet at det som skjer tidlig i livet, er viktig og ser ut til å ha langsiktige effekter (Currie & Almond, 2011). For å kunne designe effektiv og målrettet politikk som fremmer utvikling i første leveår, er det behov for nye og bedre data som kan analyseres for å bedre forstå utviklingsprosessen og hvor skoen trykker.
Prosjektet vi rapporterer fra her, søker å framskaffe slike data fra Tanzania. Vi har til nå samlet inn data fra 450 husholdninger i et forprosjekt, og vi planlegger å samle inn data for et representativt utvalg av småbarnsfamilier. Vi planlegger også å følge dem over tid. Vi rapporterer her fra forprosjektet.
Hovedmålet med studien er å forstå hvordan husholdninger gjør beslutninger angående humankapitalinvesteringer i første leveår. Vi samler inn og analyser data på forventninger om avkastning fra ulike typer investeringer, tidspreferanser (hvor mye foreldre bryr seg om framtidige avkastninger i forhold til velferd i dag) og beslutningsprosess i husholdet med vekt på hvor mye mor bestemmer relativt til far.
I neste avsnitt gir vi en kort oversikt over relatert litteratur. Videre følger en kort gjennomgang av vårt teoretiske rammeverk. Etter dette går vi gjennom metodene vi bruker for å måle forventninger, tidspreferanser og beslutningsprosess, og diskuterer resultatene.
2 KORT LITTERATURGJENNOMGANG
I denne artikkelen vil vi diskutere resultater knyttet til foreldres forventede avkastning av investeringer i barns humankapital, foreldres tidspreferanser og allokeringspreferanser, og hvordan beslutninger blir tatt innad i husholdet. Under gir vi en kort gjennomgang av litteraturen rundt disse temaene.
Tidspreferanser har lenge vært av interesse for økonomer (se for eksempel Frederick mfl. (2002) og Cohen mfl. (2016) for en gjennomgang av metode og funn). Vi er spesielt interessert i forskjeller i tidspreferanser mellom kjønn. Fra Tanzania kjenner vi til tre studier som tester forskjeller i tidspreferanser mellom menn og kvinner. Ringdal (2018) inkluderer to studier fra Tanzania som måler tidspreferanser. I den ene, som er gjort i urbane strøk, finner hun og medforfatteren at menn er noe mer tålmodige enn kvinner. I den andre studien, som er gjort i rurale områder, finner forfatterne ingen forskjeller mellom menn og kvinner. Falk og medforfattere (2018) bruker et representativt utvalg fra Tanzania og finner heller ingen forskjeller i tålmodighet mellom menn og kvinner.
Tidligere studier indikerer at hvordan et hushold bruker penger, blant annet avhenger av hvor mye forhandlingsmakt kvinnen har (se for eksempel Thomas, 1990, 1993). For en gjennomgang av denne litteraturen, se Ringdal og Sjursen (2019) i dette nummeret.
Det å avdekke hvem i husholdet som bestemmer hva, har vist seg vanskelig, selv om det lenge har vært i fokus for økonomer. Surveyspørsmål om hvem som bestemmer, har vært inkludert i mange studier, men har ofte vist seg å være svake indikatorer for makt i husholdet (se for eksempel Adato mfl., 2000). Videre har mål som inntekt, arbeidsstatus og utdanning blitt brukt for å indikere hvor mye makt kvinnen har i husholdsbeslutningene. I lab-eksperimenter har de fleste studier enten sett på konsekvensene av å endre forhandlingsmakt i laben (se for eksempel Ashraf mfl., 2009; Ringdal & Sjursen, 2019) eller brukt individuelle og felles beslutninger (se for eksempel Carlsson mfl., 2013). Almås og medforfattere (2018) har utviklet et nytt mål på forhandlingsmakt hvor de beregner ektefellers betalingsvilje for å få en pengeoverføring til seg selv i stedet for til partneren (mer om denne studien senere i artikkelen).
3 TEORETISK RAMMEVERK
Med utgangspunkt i en enkel modell for husholdsbeslutninger (Samuelson, 1956; Becker, 1974, 1981), startet økonomer på 1980-tallet å anvende såkalte forhandlingsmodeller (eng. bargaining models) for å forstå hvordan husholdninger tar beslutninger (Manser & Brown, 1980; McElroy & Horney, 1981). I disse forhandlingsmodellene kan ulike husholdningsmedlemmer (for eksempel far og mor) ha ulike preferanser og ulike forventninger. Om de tok valg kun på vegne av seg selv, ville de derfor ta ulike valg. Men mødre og fedre deler som regel på ansvaret for sine barn, og man antar at de forhandler når de tar beslutninger som for e
Gå til medietBehovet for å fremme slik utvikling er anerkjent, men kunnskap om selve utviklingsprosessen er mangelfull. Vi vet at det som skjer tidlig i livet, er viktig og ser ut til å ha langsiktige effekter (Currie & Almond, 2011). For å kunne designe effektiv og målrettet politikk som fremmer utvikling i første leveår, er det behov for nye og bedre data som kan analyseres for å bedre forstå utviklingsprosessen og hvor skoen trykker.
Prosjektet vi rapporterer fra her, søker å framskaffe slike data fra Tanzania. Vi har til nå samlet inn data fra 450 husholdninger i et forprosjekt, og vi planlegger å samle inn data for et representativt utvalg av småbarnsfamilier. Vi planlegger også å følge dem over tid. Vi rapporterer her fra forprosjektet.
Hovedmålet med studien er å forstå hvordan husholdninger gjør beslutninger angående humankapitalinvesteringer i første leveår. Vi samler inn og analyser data på forventninger om avkastning fra ulike typer investeringer, tidspreferanser (hvor mye foreldre bryr seg om framtidige avkastninger i forhold til velferd i dag) og beslutningsprosess i husholdet med vekt på hvor mye mor bestemmer relativt til far.
I neste avsnitt gir vi en kort oversikt over relatert litteratur. Videre følger en kort gjennomgang av vårt teoretiske rammeverk. Etter dette går vi gjennom metodene vi bruker for å måle forventninger, tidspreferanser og beslutningsprosess, og diskuterer resultatene.
2 KORT LITTERATURGJENNOMGANG
I denne artikkelen vil vi diskutere resultater knyttet til foreldres forventede avkastning av investeringer i barns humankapital, foreldres tidspreferanser og allokeringspreferanser, og hvordan beslutninger blir tatt innad i husholdet. Under gir vi en kort gjennomgang av litteraturen rundt disse temaene.
Tidspreferanser har lenge vært av interesse for økonomer (se for eksempel Frederick mfl. (2002) og Cohen mfl. (2016) for en gjennomgang av metode og funn). Vi er spesielt interessert i forskjeller i tidspreferanser mellom kjønn. Fra Tanzania kjenner vi til tre studier som tester forskjeller i tidspreferanser mellom menn og kvinner. Ringdal (2018) inkluderer to studier fra Tanzania som måler tidspreferanser. I den ene, som er gjort i urbane strøk, finner hun og medforfatteren at menn er noe mer tålmodige enn kvinner. I den andre studien, som er gjort i rurale områder, finner forfatterne ingen forskjeller mellom menn og kvinner. Falk og medforfattere (2018) bruker et representativt utvalg fra Tanzania og finner heller ingen forskjeller i tålmodighet mellom menn og kvinner.
Tidligere studier indikerer at hvordan et hushold bruker penger, blant annet avhenger av hvor mye forhandlingsmakt kvinnen har (se for eksempel Thomas, 1990, 1993). For en gjennomgang av denne litteraturen, se Ringdal og Sjursen (2019) i dette nummeret.
Det å avdekke hvem i husholdet som bestemmer hva, har vist seg vanskelig, selv om det lenge har vært i fokus for økonomer. Surveyspørsmål om hvem som bestemmer, har vært inkludert i mange studier, men har ofte vist seg å være svake indikatorer for makt i husholdet (se for eksempel Adato mfl., 2000). Videre har mål som inntekt, arbeidsstatus og utdanning blitt brukt for å indikere hvor mye makt kvinnen har i husholdsbeslutningene. I lab-eksperimenter har de fleste studier enten sett på konsekvensene av å endre forhandlingsmakt i laben (se for eksempel Ashraf mfl., 2009; Ringdal & Sjursen, 2019) eller brukt individuelle og felles beslutninger (se for eksempel Carlsson mfl., 2013). Almås og medforfattere (2018) har utviklet et nytt mål på forhandlingsmakt hvor de beregner ektefellers betalingsvilje for å få en pengeoverføring til seg selv i stedet for til partneren (mer om denne studien senere i artikkelen).
3 TEORETISK RAMMEVERK
Med utgangspunkt i en enkel modell for husholdsbeslutninger (Samuelson, 1956; Becker, 1974, 1981), startet økonomer på 1980-tallet å anvende såkalte forhandlingsmodeller (eng. bargaining models) for å forstå hvordan husholdninger tar beslutninger (Manser & Brown, 1980; McElroy & Horney, 1981). I disse forhandlingsmodellene kan ulike husholdningsmedlemmer (for eksempel far og mor) ha ulike preferanser og ulike forventninger. Om de tok valg kun på vegne av seg selv, ville de derfor ta ulike valg. Men mødre og fedre deler som regel på ansvaret for sine barn, og man antar at de forhandler når de tar beslutninger som for e
