- Da fondet ble et reint kulturfond, hadde Stortinget en tanke om at det skulle bidra til å bygge norsk musikkliv. Fondet skulle øke i takt med tida, forklarer Eriksen.
Nå skjer det motsatte, men FFUK mener det finnes grep for å stanse den negative utviklingen.
Tørr, men nødvendig bakgrunn
Først litt bakgrunn: Fondets inntekter kommer fra en avgift som er lagt på ikke-vernet, innspilt musikk, som spilles offentlig eller på radio. Ikke-vernet, spør du kanskje? Det er musikk som ikke har vern etter norsk åndsverklov. Eksempler på slik musikk kan være gamle innspillinger som ikke lenger har vern, amerikanske innspillinger, eller en innspilling fra et annet land som ikke har undertegnet Romakonvensjonen (se faktaboks).
Det er Gramo som krever inn avgiften på vegne av FFUK. Dette gjør de samtidig med at de krever vederlag for vernede innspillinger, altså de innspillingene som har vern etter åndsverkloven. Utøvere og produsenter har krav på vederlag når musikken deres spilles offentlig eller på radio, og dette vederlaget sørger Gramo for å få inn.
Men er det helt åpenbart hva som har vern og hva som ikke har vern? Nei. Alle lover er åpne for tolkning, og det er hvordan Gramo tolker deler av vernereglene FFUK er kritiske til. Ja, dette er komplekst og teknisk, men heng med, for det kan dreie seg om dine inntektsmuligheter i den
