Den norske tannlegeforenings Tidende
12.12.2019
Artikkelen beskriver norske tannlegers forskrivning, på rekvirent-, pasient- og legemiddelnivå, basert på rådata fra Reseptregisteret.
Rådata ble levert i en fil med reseptregisterdata og en profesjonsfil. Reseptregisterfilen inkluderte den totale mengde utleverte legemidler fra norske apotek forskrevet av norske tannleger i 2015. I 2015 var det totalt 5029 tannleger med gyldig ID-nummer i Norge som forskrev legemidler. Av disse var 50,4 % kvinner. Det ble totalt skrevet ut reseptbelagte legemidler til ca. 200 000 pasienter i norske tannlegepraksiser. Disse pasientene fikk utlevert 335 723 legemidler. I snitt skrev norske tannleger ut 38 resepter i 2015. Mannlige tannleger forskriver et høyere antall resepter (46), sammenlignet med kvinnelige tannleger (32). Antibiotika og analgetika dominerer forskrivningen fra tannleger, men 270 forskjellige ATC-koder ble anvendt. Noen tannleger forskriver legemidler ut i større kvanta enn tillatt etter «Forskriften» og noen tannleger forskriver legemidler som ikke synes å ha en klar odontologisk anvendelse.
Forskrivning av legemidler er en del av den terapi som tannleger utøver i sin kliniske praksis. Det innebærer at tannleger må ha gode kunnskaper i farmakologi, slik at man vet hvordan legemidler virker, men også tar hensyn til bivirkninger og interaksjoner. Tannleger skriver oftest ut legemidler i forbindelse med akutte tilstander. Antibiotika og analgetika dominerer ved tannlegers forskrivning. I 2013 var fenoksymetylpenicillin, ibuprofen, samt kodein i kombinasjon med paracetamol de legemidlene som ble hyppigst skrevet ut av norske tannleger (1). Tannlegers forskrivningsrett er regulert av «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek», § 2-2. Ifølge «Forskriften» har tannleger rett til å rekvirere legemidler som er «nødvendige for utøvelse av tannlegevirksomheten» og mer spesifikt «nødvendige legemidler i forbindelse med tannbehandling og forebygging og behandling av sykdom i munnhule eller tilgrensende vev» (2). Videre angir paragrafen en spesifikk oversikt over hvilke typer og mengder av A og B-preparater som kan rekvireres (se faktaboks). Forskrift om legemidler fra apotek regulerer rekvisisjon dvs. forskrivning av legemiddel på resept, men ikke selve bruken av legemidlene. Bruken gjelder utøvelsen av odontologisk behandling (3). Apotekfarmasøyter er ansvarlige for å kontrollere at forskrivninger er i henhold med lovverket. De har rett til å nekte utlevering dersom de mener at forskrivningen ikke kan sies å være nødvendig i forbindelse med tannbehandling eller behandling av sykdom i munnhule eller tilgrensende vev.
Reseptregisteret inneholder opplysninger om alle legemidler som er utlevert etter resept på apotek fra og med 2004. Mens det er gjort flere studier på legers forskrivning (4-6) har vi svært begrenset kunnskap om tannlegers forskrivningsmønstre. I de få publikasjoner som finnes fokuseres kun på enkelte terapiområder, eksempelvis antibiotika (7-10). Hensikten med denne artikkelen er å beskrive norske tannlegers forskrivning, på rekvirent-, pasient- og legemiddelnivå, basert på data fra Reseptregisteret.
Materiale og metode
Rådata på alle legemidler utlevert fra norske apotek, forskrevet av tannleger i perioden 2004-2015, ble bestilt og utlevert fra Reseptregisteret i forbindelse med en masteroppgave i farmasi ved UiB. I denne artikkelen vil vi kun beskrive data fra 2015. Rådata ble overlevert fra Reseptregisteret i form av to separate filer; én fil med reseptregisterdata og én profesjonsfil. Registerdatafilen inneholdt alle utleveringer av legemidler i norske apotek, fra resepter, registrert med tannleger som forskriver i perioden. Dette inkluderte blant annet data på utleveringsfylke og -dato, rekvirents og pasients løpenummer, fødselsår og kjønn, og forskrevet legemiddel (ATC-kode), mengde, og styrke. Profesjonsfilen beskrev profesjonen til de ulike rekvirentene. Denne ble brukt til å finne ut om rekvirentene hadde flere profesjoner i tillegg til tannlege. Alle tannleger som hadde dobbeltprofesjon, f.eks. tannlege og lege, eller tannlege og veterinær, ble ekskludert. I tillegg utelukket vi alle forskrivere uten gyldig HPR-nummer, og uten fødselsår. Pasienter som ikke var registrert med et gyldig personnummer under ekspedering av resept,
Gå til medietForskrivning av legemidler er en del av den terapi som tannleger utøver i sin kliniske praksis. Det innebærer at tannleger må ha gode kunnskaper i farmakologi, slik at man vet hvordan legemidler virker, men også tar hensyn til bivirkninger og interaksjoner. Tannleger skriver oftest ut legemidler i forbindelse med akutte tilstander. Antibiotika og analgetika dominerer ved tannlegers forskrivning. I 2013 var fenoksymetylpenicillin, ibuprofen, samt kodein i kombinasjon med paracetamol de legemidlene som ble hyppigst skrevet ut av norske tannleger (1). Tannlegers forskrivningsrett er regulert av «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek», § 2-2. Ifølge «Forskriften» har tannleger rett til å rekvirere legemidler som er «nødvendige for utøvelse av tannlegevirksomheten» og mer spesifikt «nødvendige legemidler i forbindelse med tannbehandling og forebygging og behandling av sykdom i munnhule eller tilgrensende vev» (2). Videre angir paragrafen en spesifikk oversikt over hvilke typer og mengder av A og B-preparater som kan rekvireres (se faktaboks). Forskrift om legemidler fra apotek regulerer rekvisisjon dvs. forskrivning av legemiddel på resept, men ikke selve bruken av legemidlene. Bruken gjelder utøvelsen av odontologisk behandling (3). Apotekfarmasøyter er ansvarlige for å kontrollere at forskrivninger er i henhold med lovverket. De har rett til å nekte utlevering dersom de mener at forskrivningen ikke kan sies å være nødvendig i forbindelse med tannbehandling eller behandling av sykdom i munnhule eller tilgrensende vev.
Reseptregisteret inneholder opplysninger om alle legemidler som er utlevert etter resept på apotek fra og med 2004. Mens det er gjort flere studier på legers forskrivning (4-6) har vi svært begrenset kunnskap om tannlegers forskrivningsmønstre. I de få publikasjoner som finnes fokuseres kun på enkelte terapiområder, eksempelvis antibiotika (7-10). Hensikten med denne artikkelen er å beskrive norske tannlegers forskrivning, på rekvirent-, pasient- og legemiddelnivå, basert på data fra Reseptregisteret.
Materiale og metode
Rådata på alle legemidler utlevert fra norske apotek, forskrevet av tannleger i perioden 2004-2015, ble bestilt og utlevert fra Reseptregisteret i forbindelse med en masteroppgave i farmasi ved UiB. I denne artikkelen vil vi kun beskrive data fra 2015. Rådata ble overlevert fra Reseptregisteret i form av to separate filer; én fil med reseptregisterdata og én profesjonsfil. Registerdatafilen inneholdt alle utleveringer av legemidler i norske apotek, fra resepter, registrert med tannleger som forskriver i perioden. Dette inkluderte blant annet data på utleveringsfylke og -dato, rekvirents og pasients løpenummer, fødselsår og kjønn, og forskrevet legemiddel (ATC-kode), mengde, og styrke. Profesjonsfilen beskrev profesjonen til de ulike rekvirentene. Denne ble brukt til å finne ut om rekvirentene hadde flere profesjoner i tillegg til tannlege. Alle tannleger som hadde dobbeltprofesjon, f.eks. tannlege og lege, eller tannlege og veterinær, ble ekskludert. I tillegg utelukket vi alle forskrivere uten gyldig HPR-nummer, og uten fødselsår. Pasienter som ikke var registrert med et gyldig personnummer under ekspedering av resept,
