Fagpressenytt

NORSK GARDSOST BLE STIFTET i mai 1997 og kom raskt opp i 60 medlemmer fra 14 fylker. Organisasjonen var da et grasrotinitiativ som tok sikte på å utnytte de mulighetene som lå i tida i forhold til lokal foredling fra gården. Det fantes ikke noe regelverk spesielt tilpasset småskalaproduksjon, det var ingen leveringsplikt til meierisamvirket og det var heller ikke lov med upasteurisert melk. Norsk Gardsost jobbet for å fremme mangfoldet gjennom å dele erfaringer og kunnskap. Det utviklet seg en kultur der man så på hverandre som drahjelp istedenfor konkurrenter. Stifterne av Norsk Gardsost gjorde en formidabel jobb med å argumentere faglig hvorfor ystetradisjonen måtte bestå og videreføres. Organisasjonen ble medlem av det europeiske kompetansenettverket for tradisjonsoster og de deler, selv i dag, kunnskap med europeiske håndverksystere gjennom FACE-nettverket. I løpet av det første året i organisasjonens levetid ble et nytt regelverk for småskalaprodusenter sendt på høring, og upasteurisert ost ble tillatt på starten av 2000-tallet. Norsk Gardsost fikk også gjennomslag for et kompetansesenter på Sogn Jord- og Hagebruksskule med utgangspunkt i profilen de utviklet sammen, som handlet om tradisjoner, beitelandskap, økologi og bærekraftig bruk av ressursene.
PÅ 1990-TALLET ble det åpnet opp for lokal osteproduksjon for å øke inntektsgrunnlaget for norske gårder. Det ble lovlig å foredle ressurser fra egen gård, og i 1998 ble landets første autoriserte gårdsysteri åpnet i Norge. Det var Gangstad Gårdsysteri som var en pioner innenfor gårdsysting. Voll Ysteri på Jæren fikk godkjennelse for upasteurisert osteproduksjon fra ku i 2002 og Undredal Stølsysteri fra upasteurisert geitemelk i 2003. Tingvollost og Eiker Gårdsy