Magma
06.08.2025
Siden tidlig på 2000-tallet har Norge gått foran internasjonalt i arbeidet med å øke andelen kvinner i styrer gjennom lovpålagt kjønnskvotering.
I 2003 vedtok myndighetene krav om kjønnsbalanse i styrene i ASA-selskaper, etterfulgt av statlige og interkommunale selskaper. ASA-loven trådte i kraft i 2006, med en toårig overgangsperiode for eksisterende selskaper og strenge sanksjoner ved manglende etterlevelse. Kjønnsbalansen i ASA-styrene har siden holdt seg stabilt på rundt 40 prosent.
I 2023 utvidet myndighetene ordningen til også å gjelde aksjeselskaper (AS), borettslag, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak og kommandittselskaper med mer enn 30 ansatte eller over 50 millioner i samlede drifts- og finansinntekter. Dette markerer et nytt kapittel i arbeidet for kjønnsbalanse i næringslivet.
Politikere har begrunnet kvoteringspolitikken med både økonomiske og etiske argumenter. På den ene siden handler det om å styrke verdiskaping og beslutningskvalitet gjennom mangfold i styrerommet. På den andre siden handler det om likestilling, rettferdighet og representasjon. Forventningene har vært at kvotering ikke bare skal endre styresammensetningen, men også bidra til bredere endringer i organisasjoner og samfunnet som helhet.
Konsekvenser av kjønnskvotering
Erfaringene fra både den første og den pågående gjennomføringen viser at kvotering har ført til en rekke direkte og indirekte konsekvenser - både tilsiktede og ikke tilsiktede - som merkes nasjonalt og internasjonalt. Etter at Norge innførte kjønnskvotering, fulgte en rekke europeiske land etter. Spania, Island Frankrike, Italia og Belgia var tidlig ute, mens land som Nederland, Tyskland, Portugal kom etter. I senere år har også Sveits, Hellas, Tsjekkia, Slovenia, Litauen og Kroatia innført lignende reguleringer, særlig i forbindelse med EUs direktiv om kjønnsbalanse i styrer.
Kjønnskvotering handler ikke bare om å regulere styresammensetning, det har også vært en forventning om å skape bredere organisatoriske og samfunnsmessige endringer. Erfaringene fra regulering av ASA-styrene og den nye kvoteringsloven gir grunnlag for å undersøke dette nærmere.
Forskningen så langt viser at kjønnskvotering får de ønskede direkte og tilsiktede konsekvensene: at andelen kvinner i styrene til de berørte selskapene øker (Bertrand et al., 2019). Indirekte ser vi at vi har fått en profesjonalisering av styrearbeidet, profesjonelle rekrutteringsbyråer benytte
Gå til medietI 2023 utvidet myndighetene ordningen til også å gjelde aksjeselskaper (AS), borettslag, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak og kommandittselskaper med mer enn 30 ansatte eller over 50 millioner i samlede drifts- og finansinntekter. Dette markerer et nytt kapittel i arbeidet for kjønnsbalanse i næringslivet.
Politikere har begrunnet kvoteringspolitikken med både økonomiske og etiske argumenter. På den ene siden handler det om å styrke verdiskaping og beslutningskvalitet gjennom mangfold i styrerommet. På den andre siden handler det om likestilling, rettferdighet og representasjon. Forventningene har vært at kvotering ikke bare skal endre styresammensetningen, men også bidra til bredere endringer i organisasjoner og samfunnet som helhet.
Konsekvenser av kjønnskvotering
Erfaringene fra både den første og den pågående gjennomføringen viser at kvotering har ført til en rekke direkte og indirekte konsekvenser - både tilsiktede og ikke tilsiktede - som merkes nasjonalt og internasjonalt. Etter at Norge innførte kjønnskvotering, fulgte en rekke europeiske land etter. Spania, Island Frankrike, Italia og Belgia var tidlig ute, mens land som Nederland, Tyskland, Portugal kom etter. I senere år har også Sveits, Hellas, Tsjekkia, Slovenia, Litauen og Kroatia innført lignende reguleringer, særlig i forbindelse med EUs direktiv om kjønnsbalanse i styrer.
Kjønnskvotering handler ikke bare om å regulere styresammensetning, det har også vært en forventning om å skape bredere organisatoriske og samfunnsmessige endringer. Erfaringene fra regulering av ASA-styrene og den nye kvoteringsloven gir grunnlag for å undersøke dette nærmere.
Forskningen så langt viser at kjønnskvotering får de ønskede direkte og tilsiktede konsekvensene: at andelen kvinner i styrene til de berørte selskapene øker (Bertrand et al., 2019). Indirekte ser vi at vi har fått en profesjonalisering av styrearbeidet, profesjonelle rekrutteringsbyråer benytte
