VVS Aktuelt
07.06.2016
24-åringen Jesper Aamot Langbraaten fra Kolbotn kan kalle seg både sivilingeniør og master i NoDig etter at han i sommer har skrevet sin avsluttende masteroppgave på studiet Industriell Økonomi (Indøk) med retning bygg og økonomistyring ved NMBU på Ås.
Studiet er femåring og utdannelsen fører formelt til yrkestittelen sivilingeniør. Samtidig er han trolig en av landets få 24-åringer som også har tilegnet seg inngående kjennskap til gravefrie metoder for vannledninger.
I sin masteroppgave har Jesper tatt for seg temaet NoDig kontra tradisjonell åpen grøft renovering av vannledninger. Han har vurdert lønnsomheten av NoDig innenfor økonomiske og miljømessige perspektiver, og har i tillegg gjort en vurdering av konkurransesituasjonen blant aktørene i markedet. I tillegg til dette har han også arbeidet med å utvikle en modell for klimaberegninger av ulike metoder. Helt konkret er det de to NoDig metodene belegging med PU-liner og utblokking som er vurdert opp mot konvensjonell graving.
Krystallklar konklusjon Det er ingen tvil hos studenten innen industriell økonomi innen bygg ved NMBU om at bruk av NoDig medfører betydelige innsparelser innenfor både tidsbruk, klimagassutslipp og rene kostnader. Med den modellen Aamot Langbraaten har utviklet som en del av sin oppgave konkluderer han med at konvensjonell graving er en kostbar og lite miljøvennlig metode sammenlignet med bruk av NoDig metodene PU-liner og utblokking. Bruk av PU-liner genererer 67 prosent lavere kostnader, prosjektet kunne gjennomføres 60 prosent raskere og miljøet ble spart for 92 prosent utslipp av CO2 ekvivalenter, sammenlignet med konvensjonell graving. Resultatene for utblokking var også meget oppløftende. De økonomiske besparelsene ble beregnet til 42 prosent, 40 prosent raskere gjennomføringstid på prosjektet og 63 prosent lavere utslipp.
NCC grep muligheten Økonomistudenten fra NMBU var egentlig på jakt etter en relevant sommerjobb i fjor da muligheten for å kombinere jobb og masteroppgave dukket opp. Jesper
Gå til medietI sin masteroppgave har Jesper tatt for seg temaet NoDig kontra tradisjonell åpen grøft renovering av vannledninger. Han har vurdert lønnsomheten av NoDig innenfor økonomiske og miljømessige perspektiver, og har i tillegg gjort en vurdering av konkurransesituasjonen blant aktørene i markedet. I tillegg til dette har han også arbeidet med å utvikle en modell for klimaberegninger av ulike metoder. Helt konkret er det de to NoDig metodene belegging med PU-liner og utblokking som er vurdert opp mot konvensjonell graving.
Krystallklar konklusjon Det er ingen tvil hos studenten innen industriell økonomi innen bygg ved NMBU om at bruk av NoDig medfører betydelige innsparelser innenfor både tidsbruk, klimagassutslipp og rene kostnader. Med den modellen Aamot Langbraaten har utviklet som en del av sin oppgave konkluderer han med at konvensjonell graving er en kostbar og lite miljøvennlig metode sammenlignet med bruk av NoDig metodene PU-liner og utblokking. Bruk av PU-liner genererer 67 prosent lavere kostnader, prosjektet kunne gjennomføres 60 prosent raskere og miljøet ble spart for 92 prosent utslipp av CO2 ekvivalenter, sammenlignet med konvensjonell graving. Resultatene for utblokking var også meget oppløftende. De økonomiske besparelsene ble beregnet til 42 prosent, 40 prosent raskere gjennomføringstid på prosjektet og 63 prosent lavere utslipp.
NCC grep muligheten Økonomistudenten fra NMBU var egentlig på jakt etter en relevant sommerjobb i fjor da muligheten for å kombinere jobb og masteroppgave dukket opp. Jesper