Fagpressenytt

Hovedfag var datidens motstykke til dagens Master, selv om det hadde en tendens til å ese ut, i hvertfall i tid, og kunne ta både tre, fire og fem år. Det å «begynne i industrien» kunne innebære å bli produktspesialist eller lignende hos et eller annet legemiddelselskap, slik folk kan fremdeles, eller det kunne innebære jobb i forskning og utvikling (FoU) eller i produksjon, først og fremst i Nycomed. Nycomed hadde et stort forskningsbygg på Storo i Oslo, og var forløperen til både det som nå er Takeda og det som er GE Healthcare og fremdeles holder til på Storo. Det er visstnok et historisk faktum at halvparten av de som gikk ut med biokjemi hovedfag på 1980-tallet, begynte i Nycomed. I tillegg begynte mange farmasøyter der, og også en god slump sivilingeniører fra Trondheim.

Men tidene forandret seg i farmasøytisk industri. Utover på nittitallet, viste grafene at mens FoU-utgiftene steg mot himmelen, kom det ikke flere nye produkter ut på markedet. De av oss som har prøvd det, vet at det ikke er lett å komme opp med noe veldig innovativt når idéen din, allerede før du har gjort et eneste eksperiment, skal kunne vise en imponerende «net present value», slik det lett blir i industriens format. Etter noen år på det viset, skjønte man at noe måtte gjøres. Utover på 2000-tallet valgte da den ene legemiddelbedriften etter den andre å nedskalere sin interne FoU. De fant ut at produktkandidatene som kom fra forskning ved universiteter og på