Fagpressenytt

Nettopp det sosiale aspektet skulle bryte ned de ellers uoverkommelige barrierene mellom den store, gamle professoren, de internasjonale storhetene som man ellers bare leste om, og ferske studenter og teknikere. Det sosiale, gjennom skiturer, after ski, kveldsparty med «litt alkohol» for å bryte de siste barrierene, skulle gjøre alle til likeverdige mennesker uansett hvor de var på den biokjemiske karrierestigen. Etter å ha renset «blodet» på kontaktmøtet kunne man møtes på jobben og samarbeide med andre grupper i Norges land, uten formelle ritualer og mistenksomhet. Ikke minst for studentene var dette viktig, da nye kontakter og ideer kunne bety mye den dagen man avsluttet studiene og forberedte seg på et karriereløp.
Ideen bak kontaktmøtene har sitt historiske utspring. Betydningen for unge studenter å bryte barrierer, å møte etablerte og ressurs-sterke personer i en hyggelig sosial setting og derigjennom å etablere verdifulle kontakter med stor potensiell betydning for karrieren har vært godt kjent. Hvis jeg skal beskrive det første kontaktmøtet jeg vet om, så må det være historien som den unge matematikkstudinen på 21 år, Betzy Stephansen som fra en liten hybel i Zürich skrev til sine foreldre i Bergen høsten 1893, like etter at hun hadde kommet med båt og tog tilbake fra Bergen for å begynne på det det andre året ved Eidgenössische Polytechnikum i Zürich. Hennes fulle navn var Mary Ann Elizabeth Stephansen og hun var eldste datter til grunnleggeren av Janus-fabrikken i Bergen. Betzy avsluttet gymnaset ved Bergen Katedralskole i 1891 og bestemte seg for å ta høyere utdanning i matematikk. På den tiden var mange universiteter og høyere utdannings-steder stengt for kvinner, fordi høyere utdanning «ikke passet seg for kvinner», som heller burde lære seg praktiske fag, som sykepleie, eller være assistent eller husmor. Betzy ville ikke begynne på Universitetet i Kristiania, fordi et norsk embetsstudium krevet fordyping i mange ulike fag, mens Betzy bare ville konsentrere