Jøss! Det er imponerende! Men slik er det blitt - i disse tider. Pengene sitter løst. Ropes det «Hopp!» eller «Ulv!», ja, så kommer pengene. Da er det verre med kvalitetssikringen. Men også det er forståelig. Det skal mye til å ha oversikt over alt mulig hele tiden i en så hektisk tid.
Når Røde Kors, Caritas, Norske Frivillighetssentraler, Norske Kvinners Sanitetsforening, Kristent Interkulturelt Arbeid og Norsk Folkehjelp får 6.6 mill. kroner, må det sees på som milde gaver til organisasjonene mer enn som et middel til mer effektiv informasjon til en utsatt gruppe. For hvorfor trenger de 1,1 million kroner - hver? Er det ikke dette de holder på med hele tiden? Altså å kommunisere med og ta seg av sårbare innvandrergrupper? Trenger de et sjusifret beløp hver