AddToAny

Når journalister og barnevernsfolk snakker forbi hverandre

Når journalister og barnevernsfolk snakker forbi hverandre
Barnevernsfolk og journalister har gjennom årene vært i konflikt om pressens dekning av barnevernet. Det konfliktfylte forstås ofte som en følge av at journalistens ønske om å skrive om barnevernssaker kolliderer med barnevernsfolks henvisning til taushetsplikten, samt deres yrkeskodeks om ikke å bidra til forenklede fortellinger om komplekse saker.
... Konfliktområdet kan imidlertid også forstås ut fra andre betraktningsvinkler. I denne artikkelen ser jeg på de to profesjonenes skriftlighetstradisjoner og viser hvordan møter mellom to ulike skriftlighetstradisjoner, og derfor måter å snakke på, kan danne grunnlag for konflikt. Det er viktig å forsøke å forstå det til tider konfliktfylte møtet mellom barnevernsansatte og journalister. Ofte nevnes taushetsplikten som det viktigste forholdet. Men det kan være nyttig å peke på andre mulige årsaker. Èn slik årsak kan være ulike måter å snakke om temaene på.

NOEN AV VELFERDSSAMFUNNETS målsettinger virkeliggjøres gjennom profesjonene. En av dem er å bygge samfunnet på kunnskapsbaserte tilnærminger. Samtidig ivaretar profesjonene behovet for spesialisert og differensiert oppgaveløsning. Men spesialiseringen gir også utfordringer. I møter mellom profesjonsutøveres forståelser og praksis synliggjøres noen ganger interessekonflikt, tolkningsdiversitet og samarbeidsproblemer. Journalister og barnevernspedagoger er blant deprofesjonsgruppene som har barket sammen. Ved Høgskolen i Oslo og Akershus har vi gjennom mer enn ti år arrangert fellesundervisning mellom journaliststudenter og barnevernspedagogstudenter. Artikkelen springer ut fra dette samarbeidet, og jeg har valgt å bruke yrkestitlene til de to største profesjonene innen de aktuelle feltene. Barnevernspedagogene utgjorde 52 prosent av de faglig ansatte i barnevernstjenesten i 2016. Den andre store profesjonsgruppen er sosionomer (31 prosent) (SSB, 2017).

PÅ BEGGE SIDER oppleves kontakten noen ganger som utfordrende. Fra journalisthold sukkes det over barnevernspedagogens manglende åpenhet og vilje til å opplyse samfunnet om sin virksomhet. Fra barnevernspedagogens side er det vanlig å høre at man gremmes over at journalister framstiller sakene i barnevernet skjevt, sensasjonspreget og overforenklet. Det gjelder særlig ansatte i barnevernstjenesten som møter journalister i faser der sakene de arbeider med er på det mest komplekse, og der mye står på spill for alle involverte. Det er nyhets- eller dokumentarjournalisten som oftest interesserer seg for denne typen barnevernsarbeid. Nyhetsjournalistikken er orientert mot formidling av aktuelle hendelser, mens dokumentarjournalistikken er mer orientert mot fordyping. I begge profesjoner er det store arbeidspresset i fokus. Dette kan bidra til at mulighetene for dialog gjøres vanskeligere.

DET ER IKKE det personlige møtet i seg selv jeg interesserer meg for, selv om det også spiller en stor rolle. Min hypotese er at journalister og barnevernspedagoger snakker sammen med utgangspunkt i to motstridende skriftlige tradisjoner. Det kommunikative som utspilles i et møte mellom mennesker som representerer profesjoner vil delvis bestemmes av framstillings- og kommunikasjonsformer som er satt i spill innen de to profesjonene. Dersom disse er svært ulike, vil dette i seg selv kunne skape barrierer, også i det personlige møtet. Skriftlighetstradisjoner er både resultat av og med på å definere tenkemåte, vokabular og kommunikasjonsmåter. Mitt tema springer ut fra at disse profesjonsutøverne representerer ulike samfunnsoppdrag som bryner seg mot hverandre, i et konfliktfylt samspill. Det profesjonsspesifikke i egen profesjon tydeliggjøres i møtet dem imellom. Den ene skal bistå utsatte barn og unge, den andre skal informere befolkningen om hva som skjer i samfunnet, og dessuten overvåke at ulike samfunnsaktører gjør det de skal gjøre. Begge profesjonsutøverne forventes å være tro mot grunnleggende verdier i sitt eget faglige prosjekt.

JEG VIL KORT se på begrepet sjanger. Det viser som regel til hvilken form man skriver innenfor, hvilken skrivestil man benytter. Underbegreper kan være fortellerteknikk, oppbygging, typiske mønstre i valgene for skrivingen. Ideen som begrepet bærer fram er at det er behov for varierte skriftlighetsformer i ulike situasjoner og ved formidling av ulike budskap til ulike adressater. De skriftlige framstillingsformene journalisten og barnevernspedagogen benytter seg av faller altså innenfor ulike sjangre: Barnevernspedagogen skriver som oftest rapporter, mens den skrivende journalisten vanligvis arbeider med nyhets- eller dokumentarartikler. De to profesjonsutøverne har ulikt forhold til sjangerbegrepet. Begrepet er nesten fraværende innenfor det barnevernsfaglige området, mens det er et grunnbegrep innen journalistfaget.

JEG GJØR DEN antagelsen at de skriftlige sjangrene for disse profesjonene synliggjøres i den muntlige dialogen dem imellom, der journalisten intervjuer barnevernspedagogen. Men sjangerforståelsene er basert et annet sted, nemlig i profesjonenes skriftlighetstradisjoner og i profesjonenes normative føringer. Dermed må undersøkelsen først og fremst finne sted der. Jeg antar altså at det finnes en sammenheng mellom skriftlighetstradisjonene og den muntlige språkligheten, og at denne tydeliggjøres i møter med mennesker fra andre profesjoner. Én sjangertype har de to profesjonsutøverne felles. Gjennom sine studier får de opplærin
Les opprinnelig artikkel

Flere saker fra Fontene forskning

Medvirkning er et begrep flittig brukt i både festtaler og lovverk, men fortsatt opplever mennesker i møte med velferdsstaten å bli snakket til, ikke med. Hvorfor er det så vanskelig?
Fontene forskning 14.12.2023
Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan gård-skole-tilbud kan legge til rette for personlig utvikling og yrkesvalg for elever med faglige og/eller sosiale vansker på ungdomstrinnet. Artikkelen bygger på kvalitative telefonintervjuer med ti ungdommer i alderen 16-18 år som hadde et slikt tilbud da de gikk på 9. og 10. trinn.
Fontene forskning 14.12.2023
Boka handler om det som i fagsjargongen i barnevernet kalles ettervern, selv om slikt «vern» i lovverket nå omtales som Hjelpetiltak til ungdom over 18 år (§ 3-6).
Fontene forskning 14.12.2023
? «CHILDREN WITH DISABILITIES and UN rights conventions» er et partnerskapsbasert prosjekt for gjensidig utveksling mellom Norge og Tanzania.
Fontene forskning 14.12.2023
Artikkelens tema er betraktninger rundt det å flytte ut av foreldrehjemmet som ung voksen med en utviklingshemming. Informantene er åtte unge voksne med Downs syndrom og 25 foreldre, og artikkelen har en kvalitativ tilnærming med intervjuer og tematisk analyse. Funnene avdekker ulike posisjoner mellom foreldre og unge voksne når det gjelder ønsker og behov knyttet til å bo utenfor foreldrehjemmet.
Fontene forskning 14.12.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt