HRR, Hotell, Restaurant & Reiseliv
08.12.2023
Hvorfor har vi møter når viktige besIutninger skaI tas? Hvorfor setter vi oss ned, sammen, for å diskutere uIike besIutningsaIternativer? Har møtene noe annet formåI enn å gjøre besIutningen bedre? PsykoIog Jan-OIe HesseIberg* gir råd om å ta besIutninger i grupper. HesseIberg er psykoIog og fagbokforfatter med besIutningspsykoIogi som spesiaIe.
Jeg stilte nylig det siste av disse tre spørsmålene til det nye kullet av norske dommere, og jeg siktet til møtene der dommere diskuterer hvilken dom de skal lande på.
Ingen rakk opp hånden. Vi har møter der vi tar viktige beslutninger om strategi, budsjetter, ansettelser, produktutvikling, investeringer og mye annet. Som dommerne, har vi møtene fordi vi tror beslutningene blir bedre av det. Forskning viser imidlertid at beslutningene ofte blir dårligere på grunn av lumske gruppepsykologiske fenomener.
De viktigste er sosial loffing, gruppetenkning og autoritetsfellen.
Sosial loffing
Når flere deltar i en beslutning, står prosessen i fare for å bli rammet av «sosial loffing»1. Du opplevde det antakelig sist gang du deltok i en dugnad. Når ansvar fordeles på mange, legger enkeltpersoner mindre innsats i arbeidet enn de ville ha gjort dersom de hadde ansvaret alene.
Mitt favoritteksempel kommer fra forskningen til Bibb Latané. Han ga mennesker i oppgave å klappe og rope så høyt de kunne, noen ganger alene, andre ganger i grupper av ulik størrelse. I en gruppe på seks stykker bråkte deltakerne 60 prosent mindre enn det de gjorde alene.
I beslutningsprosesser er en konsekvens at deltakerne orienterer seg altfor lite i sakene, og at det blir store forskjeller i hvor godt orientert folk er. Noen setter seg inn i bakgrunnsinformasjonen, andre skummer dokumentene mens de sitter i møtet - uten at det trenger å legge begrensninger på hvor mye de deltar i diskusjonen.
Sosial loffing er årsaken til at man bør være nøye med hvordan man fordeler ansvar og informasjon før man møtes for å diskutere.
Gruppetenkning
Gruppetenkning er tendensen grupper har til å søke enighet og konformitet, og at det går utover beslutningskvaliteten i en gruppebeslutning.
De fleste ser nok på
Gå til medietIngen rakk opp hånden. Vi har møter der vi tar viktige beslutninger om strategi, budsjetter, ansettelser, produktutvikling, investeringer og mye annet. Som dommerne, har vi møtene fordi vi tror beslutningene blir bedre av det. Forskning viser imidlertid at beslutningene ofte blir dårligere på grunn av lumske gruppepsykologiske fenomener.
De viktigste er sosial loffing, gruppetenkning og autoritetsfellen.
Sosial loffing
Når flere deltar i en beslutning, står prosessen i fare for å bli rammet av «sosial loffing»1. Du opplevde det antakelig sist gang du deltok i en dugnad. Når ansvar fordeles på mange, legger enkeltpersoner mindre innsats i arbeidet enn de ville ha gjort dersom de hadde ansvaret alene.
Mitt favoritteksempel kommer fra forskningen til Bibb Latané. Han ga mennesker i oppgave å klappe og rope så høyt de kunne, noen ganger alene, andre ganger i grupper av ulik størrelse. I en gruppe på seks stykker bråkte deltakerne 60 prosent mindre enn det de gjorde alene.
I beslutningsprosesser er en konsekvens at deltakerne orienterer seg altfor lite i sakene, og at det blir store forskjeller i hvor godt orientert folk er. Noen setter seg inn i bakgrunnsinformasjonen, andre skummer dokumentene mens de sitter i møtet - uten at det trenger å legge begrensninger på hvor mye de deltar i diskusjonen.
Sosial loffing er årsaken til at man bør være nøye med hvordan man fordeler ansvar og informasjon før man møtes for å diskutere.
Gruppetenkning
Gruppetenkning er tendensen grupper har til å søke enighet og konformitet, og at det går utover beslutningskvaliteten i en gruppebeslutning.
De fleste ser nok på
