Fagpressenytt

... Hensikten med artikkelen er å bygge bro mellom empiri og teori ved å utforske erfaringene til ansatte i kommunen som har hatt ansvar for den praktiske gjennomføringen av musikkverksteder for ungdom, og analysere datamaterialet i lys av relevant teori om forebygging, ungdom og musikk. Vi gjennomførte semistrukturerte intervjuer og undersøkte: Hvordan beskriver ansatte i kommunen bruken av musikk som et tiltak i forebyggende arbeid for ungdom, og hvordan kan vi forstå deres erfaringer i lys av begrepet musisk medborgerskap? Tre overordnede temaer ble identifisert gjennom tematisk analyse av det empiriske datamaterialet: i) Betydningen av trygghet og kontinuitet, ii) Deltakelse i musikkverksteder bygger relasjoner til jevnaldrende, og iii) refleksjoner knyttet til måten musikkverksteder er organisert på. Basert på de empiriske funnene i artikkelen, utvikler vi begrepet musisk medborgerskap som en teoretisk ramme for å undersøke hvordan aktiviteter som bandspilling, musikkteknologi og musikklytting kan bidra til at ungdom i risiko opplever trygghet, mestring og tilhørighet til både voksne og jevnaldrende. Denne artikkelen utforsker erfaringene til et utvalg ansatte i en av landets kommuner med bruken av musikk som et forebyggende verktøy i møte med ungdom i risiko for utenforskap. Nyere forskning indikerer at musikk kan ha et unikt potensial i forebyggende barne- og ungdomsarbeid ved å gi barn og unge en følelse av mestring gjennom deltakelse i musikkaktiviteter (se for eksempel Gold et al., 2017; Hansen et al., 2015; Krüger & Strandbu, 2015). Likevel er det begrenset kunnskap om hvordan musikkverksted fungerer i praksis og hvordan de som administrerer slike tjenester, opplever betydningen av å inkludere musikk i forebyggende arbeid.
Behovet for musikkverkstedtiltak kan ses i lys av en økning i selvrapporterte fysiske og psykiske plager blant ungdom i Norge over lengre tid. Selv om denne økningen så ut til å flate ut i 2021, viser tallene for 2023 igjen en økning, ved at fem prosent av barn og unge under 18 år er i behandling hos BUP (Ung-Data, 2024). Disse problemene er særlig relevante i lys av covid-19-pandemien. Mer enn en av fire ungdommer mellom 13 og 19 år rapporterte at pandemien hadde en negativ innvirkning på livet deres (Bakken, 2021). Disse funnene støttes også av Soest et al. (2021), som antyder at problemene kan være en konsekvens av samfunnets nedstenging av aktiviteter som kunne bidratt til trivsel og tilhørighet til fellesskapet.
Nyere internasjonal forskning indikerer en sterk sammenheng mellom deltakelse i kulturaktiviteter og psykisk helse. Fancourt & Finn (2019) fremhever i en oversiktsartikkel at kunst- og kulturtilbud kan bidra til å påvirke de sosiale forutsetningene for god helse, fremme utviklingen hos barn og unge, samt legge til rette for omsorg. I vår artikkel fokuserer vi på musikkaktiviteter, og som Fancourt & Finn (2019) viser i sin studie, er det ikke bare musikk som virker forebyggende, men også aktiviteter som kunst, drama og visuelle kunstformer. Fancourt & Finn anbefaler økt bruk av et bredt tilgang av kulturtilbud, blant annet for personer med psykiske helseproblemer. De etterlyser videre mer forskning om hvordan kulturtilbud kan fungere som forebyggende tiltak for helse, samt hvordan kultur og musikk kan bidra til å redusere sosiale ulikheter gjennom helsefremmende kulturaktiviteter (Fancourt & Finn, 2019, s. viii). Vår studie er inspirert av disse funnene og faller innenfor forskningsfeltet samfunnsorientert musikkterapi, som legger vekt på relasjonelle og sosiale analyser av musikk som helsefremmende arbeid. Dette feltet er inspirert av musikkfaget, sosiologi og andre samfunnsvitenskaper (Rolvsjord, 2010; Stige & Aarø, 2012).

Beskrivelse av musikkverksted som tiltak
Musikkverkstedene som de kommunalt ansatte forteller om, er organisert av voksne for ungdom, spesielt rettet mot ungdom som står i fare for å stå utenfor ordinære fritidsaktiviteter. Det er til sammen fire musikkverksteder som omtales, alle med tilhørighet til fire bydeler i samme kommune. Typisk alder på dem som deltaer er mellom 16 og 21, vanligvis fireseks per gruppe. Det er ingen fast bestemt varighet på deltakelse, og deltakelsen kan variere fra noen uker til flere år. Ungdommer som har vært med lenge og som passerer 20 år, blir spurt om å arbeide som frivillige. Verkstedene er inspirert av musikkterapi som arbeidsform, selv om de ikke er rendyrket som musikkterapitiltak. Musikkverkstedene er organisert omtrent på samme måte. Teamene bak musikkverkstedene inkluderer musikkterapeuter enten i rollen som ledere eller medarbeidere. Andre fagpersoner i teamene kan være kulturarbeidere, miljøterapeuter og lærere. Tidligere brukere av tiltakene har også fungert som støttepersoner og assistenter. Musikkverkstedene er gjennomført som tilbud på offentlige kulturhus, og varigheten har variert fra en til tre timer. Deltakelse er basert på frivillig rekruttering gjennom barnevernstjenester, skoler og andre offentlige instanser med ansvar for barn og unge. Tilbudet har vært tilrettelagt slik at ungdommene kunne delta i aktiviteter individuelt eller i grupper. På musikkverkstedet har det vært mulig å motta undervisning på instrumenter, bruke musikkteknologisk utstyr på PC og å samarbeide med andre ungdommer i musikalske fellesskap, som for eksempel band.
Vi ønsker å utforske følgende problemstilling: Hvordan beskriver ansatte i kommunen bruken av musikk som et tiltak i forebyggende arbeid for ungdom, og hvordan kan vi forstå deres erfaringer i lys av begrepet musisk medborgerskap?
Problemstillingen er todelt. Først ønsker vi å utforske erfaringene til ansatte i kommunen med å bruke musikk som et forebyggende tiltak for ungdom. Deretter vil vi drøfte disse erfaringene opp mot begrepet musisk medborgerskap.

FORSKNING OM MUSIKKAKTIVITETER SOM RESSURS FOR UNGE
Det er solid dokumentasjon for at musikkaktiviteter har en helsefremmende effekt. For eksempel er det godt grunnlag for å hevde at musikkbaserte aktiviteter har en positiv innvirkning på psykiske helseplager som angst og depresjon (DeNora, 2021; Geipel et al., 2018; McConnell, 2017). Det er også godt grunnlag for å påstå at musikkbaserte intervensjoner har en positiv effekt på mer alvorlige lidelser, som for eksempel psykoselidelser (Volpe et al., 2018). Kvalitative studier av ungdommers bruk av musikklytting rapporterer at musikk blir brukt til å regulere både indre og ytre stress og følelser, spiller en rolle i identitetsdannelse og hjelper unge med å finne mening i hverdagen (Beckmann, 2013). Uhlig et al. (2018) gjennomførte en randomisert kontrollert studie blant skoleelever for å undersøke virkningen av musikkdeltakelse på ungdoms emosjonelle selvregulering. Musikkterapigruppen viste en betydelig effekt på emosjonsregulering sammenlignet med en kontrollgruppe. Andre studier har undersøkt forholdet mellom unges engasjement i musikkaktiviteter og trivsel i skolesammenheng og vist positive resultater som økt sosial funksjon (Teachout, 2005), forbedret emosjonsregulering og bedre selvtillit (Costa-Giomi, 2004), voldsforebygging (Nöcker-Ribaupierre & Wölfl, 2010), økt mestringsevne, samarbeid og skoleengasjement (McFerran et al., 2017).
Internasjonale studier innen musikkterapi (Gold et al., 2018), etnomusikologi (Van Buren, 2010; Araújo, 2006) og musikksosiologi (Bøhler, 2021; Bennett, 2018) viser at musikk kan ha en betydelig positiv effekt på sårbare barn og unge, for eksempel ved å bidra til følelse av mestring og økt sosial deltakelse. Til tross for denne dokumenterte effekten, prioriteres musikk i liten grad som et varig tilbud for denne gruppen. Selv om det er økende offentlig interesse for bruk av musikk i sosialt arbeid, og eksisterende studier viser at potensialet for å bruke musikk i forebyggende arbeid med unge er lovende (se for eksempel Fancourt & Finn, 2019), er kulturtiltak sjelden brukt som forebyggende og helsefremmende tiltak på nasjonalt nivå (se for eksempel Hansen et al., 2015). Dette er problematisk i lys av Barnekonvensjonen, artikkel 31, som Norge har forpliktet seg til gjennom FN, da denne artikkelen fastslår unges rett til deltakelse i kunstneriske og rekreasjonelle aktiviteter (FN, 1989).
I en ny offentlig utredning, Med barnet hele veien. Barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit (regjeringen.no), bemerkes det at alle institusjoner bør utrustes med egne musikkrom for å fremme trivsel. Selv om dette kanskje ikke representerer et stort skritt når det gjelder bruk av musikk i forebyggende arbeid, reflekterer bruken av ordet «musikk» i en offentlig utredning om barnevern en trend som indikerer økende aksept og interesse for musikk som aktivitet i arbeidet med barn og unge generelt.

Musikk som verktøy i forebyggende arbeid
Forebygging innebærer tiltak som er designet for å redusere risikoen for sykdom, skade eller sosiale problemer, og dette kan kategoriseres på tre nivåer (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013). Det første nivået er universell forebygging, som omfatter tiltak rettet mot hele befolkningen. Det andre nivået, selektiv forebygging, er målrettet mot ungdom med spesifikk risiko. Det tredje nivået, indisert forebygging, er rettet mot ungdom som allerede viser tegn på problematisk atferd, med sikte på å hindre forverring. Musikkverkstedene, som studien vår fokuserer på, retter seg spesielt mot det tredje nivået, indisert forebygging. Med andre ord brukes musikk som et tiltak for å motvirke ekskludering blant ungdom som allerede viser problematisk atferd. På denne måten kan musikkverkstedet, som et forebyggende tiltak, også fremme helse ved å motvirke alvorlige helseproblemer knyttet til rus, psykisk helse, selvmord osv.
Tidligere forskning har vist at deltakelse i kunstneriske aktiviteter fremmer god helse gjennom estetisk engasjement, fremkalling av emosjoner og kognitiv stimulering (Gitman, 2010). Det er også relevant for dette prosjektet at musikkverkstedet fungerer som en arena som fremmer sosial interaksjon, og dermed motvirker ensomhet og isolasjon, som er risikofaktorer for utenforskap. Fyhn et al. (2021) understreker betydningen av relasjonell kompetanse i forebyggende arbeid med ungdom i risiko for utenforskap. M