AddToAny

Muligheter og begrensninger

Muligheter og begrensninger
Digital diktering innebærer å skrive ved å snakke til en pc, mobil eller et nettbrett. Diktering kan bidra til at noen elever opplever færre hindringer i skriveprosessen og en større grad av mestring, men det kan også by på utfordringer. ››› Av Gitte N. Gjersdal, Marianne Engen Matre, Anne Helene Strand-Andersen og David Lansing Cameron
Digital diktering gjør det mulig å skrive ved å snakke til en pc, mobil eller et nettbrett. Denne typen teknologi kalles også talestyrt skriving, tale-til-tekst eller stemmestyrt skriving. Når man skriver med stemmen, vil programmet stave ordene og en behøver kun å sjekke at det er riktig ord som er skrevet inn. Tidligere har det vært en omfattende prosess å få tilgang til taleteknologi i skolen. I dag er talestyrt skriving et redskap som alle lærere og elever kan bruke. Diktering er tilgjengelig i de fleste operativsystemer, som Google, Apple og Windows.
Mange har kanskje testet ut diktering for å skrive tekstmeldinger, notater eller en handleliste, men har verktøyet en plass i skolen? I prosjektet Speech Technology for Improved Literacy (STIL) fulgte vi en ungdomsskole som introduserte alle elevene for diktering og oppfordret dem til å bruke teknologien til ulike skriveoppgaver i 10 uker. Skolen hadde både iPad og pc til alle elever, og de brukte den innebygde dikteringsfunksjonen på iPad og diktering i Word. I etterkant intervjuet vi et utvalg elever og lærere for å finne ut mer om deres opplevelse av å ta i bruk diktering i klasserommet. Analyse av datamaterialet er ikke ferdig, men vi mener det likevel kan være verd allerede nå å løfte frem noen sentrale utfordringer og fordeler med å ta i bruk dikteringsteknologi i skolen. Det følgende er basert på både STIL-prosjektet og våre tidligere erfaringer med teknologien. Skriving i skolen
Skriving er en av de grunnleggende ferdighetene i den norske skole. Å skrive blir omtalt i læreplanverket (LK-20) på denne måten:

Å kunne skrive vil si å kunne ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. For å kunne skrive forståelig og hensiktsmessig må ulike delferdigheter utvikles og samordnes. Dette innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. (Utdanningsdirektoratet, 2017) Skriving er mer enn kun å produsere tekst. En like viktig del er å kunne uttrykke seg og formidle gjennom skriftspråket. Ut ifra læreplanmålene handler skriving om at elevene skal kunne skrive ulike typer tekster, uttrykke seg med et variert ordforråd og skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster. Siden skriving er en av de grunnleggende ferdighetene i skolen, skal skriving foregå i alle fag. Det er viktig at skolen legger til rette for ulike måter å kunne uttrykke seg skriftlig på. Det er mange muligheter for dette, og en av mulighetene er diktering.

Diktering
Innen enkelte yrker har diktering blitt brukt som skrivemetode i mange år. Grunnen er at det kan være mer effektivt å diktere enn å skrive på tastatur, for eksempel når en har begrenset mulighet til å bruke hendene. Om en ikke er kjent med å diktere, vil dette for mange oppleves som en uvant måte å formidle skriftlig på i starten. Det er forskjell på å snakke og å skulle skrive med stemmen. Når en dikterer, må en ofte bruke mer tid til å tenke gjennom hva en ønsker å skrive, enn når en skriver med tastatur eller for hånd. Dette gjelder blant annet det grammatiske, oppbygningen av setningen og tegnsettingen. Dette kan være en avansert prosess, spesielt når en ikke er kjent med denne.

Diktering som skrivestøtte
Bruk av skrivestrategier er vesentlig for at elever skal bli gode skriftlige produsenter. Diktering kan være en skrivestøtte på lik linje med for eksempel stavekontroll, skriverammer og tankekart. For elever som har mange skrivefeil eller strever med å komme i gang og å fylle papiret, kan diktering fungere som en god støtte. For at diktering skal være hensiktsmessig som skrivestøtte, er det viktig at elevene har fått opplæring i hvordan man bruker diktering rent teknisk, men også metodisk. Da vet eleven når og hvordan de skal diktere.
Forskning viser at elever med skriveutfordringer har en langsommere utvikling enn sine medelever i skriveferdigheter, selv når det jobbes systematisk med å bygge opp skrivestrategier (Matre mfl.,
Gå til mediet

Flere saker fra Bedre Skole

Pandemi og lærerstreik har aktualisert konsekvensene av at mange elever mister deler av sin skolegang. Ofte reises da spørsmålet om hva dette gjør med de utsatte elevene.
Bedre Skole 10.11.2022
Når en googler begrepet læringsidentitet, er det denne boka som kommer opp. Begrepet er altså helt nytt, og hva det egentlig betyr, må en bare gjette seg til før en åpner boka.
Bedre Skole 10.11.2022
Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, gjør noe så spennende og sjeldent som å kombinere ulike undervisningsopplegg i
Bedre Skole 10.11.2022
Skoler som setter i verk helt like tiltak, vil ofte ende opp med helt ulikt resultat. Et forskningsprosjekt satte seg fore å finne ut hvorfor.
Bedre Skole 10.11.2022
Som leser og lærer er det lett å være enig i forfatternes utsagn om at skolevegring er et mysterium.
Bedre Skole 10.11.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt