Debatten ble arrangert på Arendalsuka av Stine Sofies Stiftelse og advokatfirmaet Wikborg Rein, som i samarbeid har utarbeidet rapporten Barnas havarikommisjon.
Rapporten kommer med en rekke anbefalinger, og ble publisert i januar i år.
Ifølge rapporten bodde nærmere femten hundre barn på krisesenter i 2021. Sentrene sendte bekymringsmelding til barnevernet for to av tre barn som ble tatt med tilbake til voldsutøver.
- Barnevernet viker unna
- Jussen er klar, men virkeligheten er mer sammensatt, sa Elisabeth Roscher, partner i Wikborg Rein og medlem av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, i en innledning om rettslige rammer og utfordringer.
- Når foreldre ikke lenger bor sammen, er utgangspunktet at foreldrene skal bli enige om en samværsordning. Men i saker der det er vold, er veien dit lang. Strafferettslig er beviskravene strenge, og erfaringen viser at barnevernet viker unna i saker som henlegges av politiet, sa Roscher.
Etter hennes oppfatning misforstår ofte forvaltningen uskyldspresumsjonen, noe som kan føre til at ytterligere tiltak i henlagte saker avskjæres.
Kjører saken på nytt og på nytt
Et annet moment som kan gjøre samværssaker utfordrende, er at rettslig avgjorte saker kan tas opp igjen når særlige grunner tilsier det.
«Loven åpner altså opp for at en misfornøyd forelder kan fortsette prosessen med gjentatte søksmål og runder for retten. Dette kan være belastende for barn som må leve med uforutsigbarheten over lang tid. Konsekvensene er ofte frykt, angst og depresjoner», heter det i rapporten fra Barnas havarikommisjon.
-
