Ren Mat
20.03.2017
Innføring av borgerlønn bidrar til å prioritere kvalitet fremfor kvantitet. Ved å gi bønder en sikker basisinntekt gis de mulighet til å prioritere kvalitative verdier knyttet til jord, planter, dyr og mennesker. I tillegg vil opprettholdelse av kulturlandskapet få økt oppmerksomhet. Borgerlønn åpner for mer fritid blant folk flest som blant annet kan brukes til å sanke og videreforedle mat fra
...naturen. ØKENDE BEVISSTHET om sammenhengene mellom kriser knyttet til klima, miljø og økonomi har ført til at interessen for nye økonomiske og sosiale modeller er økende. Det er mye snakk om borgerlønn for tiden. Isolert er borgerlønn et sosialt tiltak for sikre alle et fundament for en trygg materiell tilværelse. I en større sammenheng er borgerlønn en del av et nytt økonomisk system. Et viktig prinsipp er nærhet mellom ressurser, produksjon og forbruk.
MANGE AV DE problemene vi står overfor i dag skyldes at den dominerende økonomien skaper konflikter mellom mennesker, og mellom menneske og natur. Den tysk-engelske økonomen Schumacher påpekte på 70-tallet at koblingen mellom arbeid og lønn representer et problem fordi det reduserer arbeid til noe instrumentelt, noe vi motvillig er nødt til å gjøre for å tjene til livets opphold. Arbeid har en egenverdi fordi det bidrar til å motvirke egoisme gjennom innsats for å nå felles mål, samtidig som det utvikler den enkeltes potensial. Dersom penger blir den viktigste motivasjonen er sjansen stor for at arbeidet reduseres til et nødvendig onde, slik F. Taylor hevdet i sin utforming av den mekanistiske organisasjonsmodellen Scientific management på 30-tallet. En del av det samme tankegodset finner vi i dagens utforming av New Public Management.
BORGERLØNN bidrar til å løse opp forbindelsen mellom arbeid og penger og legger dermed grunnlaget for utvikling av arbeid som er motivert ut fra andre verdier. Dette prinsippet er viktig i forbindelse med produksjon av mat. For å sikre at hensynet til jorden, arbeiderne, dyrene og kundene blir ivaretatt er det viktig at andre hensyn enn økonomisk lønnsomhet blir prioritert.
Borgerlønn kan også ses i sammenheng med de negative konsekvensene som følger i kjølvannet av stadig økende forskjeller mellom rik og fattig, både innenfor og mellom ulike land. Frihandel med penger og varer har bidratt til økte forskjeller, bor
Gå til medietMANGE AV DE problemene vi står overfor i dag skyldes at den dominerende økonomien skaper konflikter mellom mennesker, og mellom menneske og natur. Den tysk-engelske økonomen Schumacher påpekte på 70-tallet at koblingen mellom arbeid og lønn representer et problem fordi det reduserer arbeid til noe instrumentelt, noe vi motvillig er nødt til å gjøre for å tjene til livets opphold. Arbeid har en egenverdi fordi det bidrar til å motvirke egoisme gjennom innsats for å nå felles mål, samtidig som det utvikler den enkeltes potensial. Dersom penger blir den viktigste motivasjonen er sjansen stor for at arbeidet reduseres til et nødvendig onde, slik F. Taylor hevdet i sin utforming av den mekanistiske organisasjonsmodellen Scientific management på 30-tallet. En del av det samme tankegodset finner vi i dagens utforming av New Public Management.
BORGERLØNN bidrar til å løse opp forbindelsen mellom arbeid og penger og legger dermed grunnlaget for utvikling av arbeid som er motivert ut fra andre verdier. Dette prinsippet er viktig i forbindelse med produksjon av mat. For å sikre at hensynet til jorden, arbeiderne, dyrene og kundene blir ivaretatt er det viktig at andre hensyn enn økonomisk lønnsomhet blir prioritert.
Borgerlønn kan også ses i sammenheng med de negative konsekvensene som følger i kjølvannet av stadig økende forskjeller mellom rik og fattig, både innenfor og mellom ulike land. Frihandel med penger og varer har bidratt til økte forskjeller, bor