Først, en liten historie:
Det var en gang en pianoelev som ønsket å komponere, men syntes det virket så vanskelig. «Det er det jo ikke», sa pianolæreren, «se her!» Så hentet hun fram notepapir, blyant og viskelær.
Læreren viste hvordan man delte opp i takter, talte noteverdier, og tegnet noter på linjer og i mellomrom. Noen noter kunne eleven allerede fra før, så det var lett å forstå prinsippene.
«Se, nå kan DU lage åtte takter der du fyller inn akkurat hvilke noter du vil. Du trenger ikke tenke på hvordan det kommer til å høres ut, for uansett hva du velger, så vil det bli en melodi, er ikke det helt fantastisk?!»
Eleven syntes dette var spennende og var overrasket over at komponering kunne være så ufarlig.
Der var noten ferdig, og de satte seg til flygelet for å spille melodien.
«Det hørtes litt rart ut,» sa eleven. «Nei, dette høres bare nytt og ukjent ut,» forklarte pianolæreren. «Øv på komposisjonen din hjemme, gi den et navn, og når du kommer tilbake neste uke, skal vi spille den sammen.»
Læreren tok kopi av elevens komposisjon og begynte rett etter timen å lage secondostemmen, slik at dette kunne bli et velklingende firhendigstykke.
En uke gikk i forventning, eleven kom på timen sin, de spilte sammen og elevens gryende forståelse vokste fram: «Oi! Det ble fiiiiint!»
Slik var starten på min første noteutgivelse Små komponister - stor musikk. Et bevis på at vi alle har komponisten i oss, bare vi blir gitt muligheten og tilliten til å verdsette den og løfte den fram.
Noe ble holdt hemmelig for meg
Selv begynte jeg å spille piano da jeg var ni år gammel. Jeg lærte noter og teori, fikk spille stykker og lære å interpretere anerkjente
