AddToAny

Med metablikk på egen forskningsprosess

Når egen forforståelse blir utfordret Med metablikk på egen forskningsprosess Et kvalitetskriterium i kvalitativ forskning sies å være at undersøkelsen gjøres transparent og at forskere stiller grunnleggende metodologiske spørsmål til egen
forskningspraksis. Siktemålet med denne artikkel er nettopp å foreta en kritisk metodologisk refleksjon over egen forskningsprosess, knyttet til en intervjuundersøkelse om vernepleierstudenters yrkesvalg og refleksjoner hentet fra loggboken. Artikkelen tar utgangspunkt i en intervjusituasjon der informanten hevdet at han valgte å bli vernepleier for å få mer fritid. Utsagnet utfordret meg. Hvordan kan en som forsker nærme seg oppsiktsvekkende utsagn som dette? Hvordan kan man bli oppmerksom på egne forforståelser slik at de ikke begrenser fortolkningsmulighetene? Artikkelen setter søkelys på metodiske valg i forskningsprosessen og forsøker å «gå i rette med» egen forutinntatthet, forforståelse og konvensjonelle lesemåter, og vurderer egen forskningspraksis opp mot metodologiske spørsmål.

Metodebokforfattere peker på at vi som kvalitative forskere i for liten grad stiller de nødvendige metodologiske spørsmål til vår egen forskningspraksis eller gir tilstrekkelig innsyn i egen forskningsprosess. De mener at vi dermed kan komme til å overse grunnleggende vitenskapsteoretiske problemstillinger i forskning (se blant annet Alversson og Sköldberg 1994, Olsen 2003, Kvale 2004, Thomassen 2006). Kanskje er det først når en finner noe som synes oppsiktsvekkende at eksplisitte refleksjoner omkring forskningsprosessen tvinger seg fram, slik utgangspunktet er for denne artikkelen; en intervjusituasjon der informanten hevdet at han valgte å bli vernepleier for å få mer fritid. Utsagnet utfordret min egen forforståelse av hva som var passende og legitime begrunnelser for et slikt yrkesvalg.

I artikkelen setter jeg søkelys på hvordan jeg i intervjusituasjon og analyse på ulikt vis har gått fram for å prøve å forstå et slikt utsagn og gå i rette med egne umiddelbare fortolkninger. Artikkelen utfordrer metodiske valg i ulike deler av forskningsprosessen med fokus på forforståelse og diskuterer hvordan forforståelsen både kan innebære en forutsetning og begrensning for vår forståelse.

Metodologisk refleksjon

I sin bok om intervjumetodikk etterlyser Kvale (2004) redegjørelser om metodevalg i kvalitativ forskning og sammenligner forskeres tendens til ikke konkret å uttrykke sine metodologiske refleksjoner i forskningsteksten med det å tilby leseren en «svart boks»:

Hvis leserne faktisk synes at intervjuresultatene er interessante, kan det hende at de ønsker å vite noe om forskningsdesignet og metodene som har produsert denne besnærende kunnskapen. Da vil de mest sannsynlig støte på en svart boks. Leserne må gjette seg til intervjuets sosiale kontekst, hvilke instruksjoner intervjupersonene har fått, hvilke spørsmål som er blitt stilt og hvilke prosedyrer som er blitt benyttet under transkriberingen og analyseringen av intervjuene. For en leser som ønsker å evaluere funnenes troverdighet, og tolke eller bruke resultatene, er det påkrevet med informasjon om undersøkelsens metodiske trinn. I intervjurapporter mangler dessverre ofte denne forbindelsen mellom de opprinnelige samtalene og den endelige rapporten (Kvale 2004: 180).

Ifølge Thomassen kan manglende metodologisk refleksjon også handle om tause sider ved forskningsprosessen. Forskningsfellesskap tilegner seg gjerne bestemte konvensjoner, tenkemåter og forskningsstrategier. Dermed kan standarder for hva som er god vitenskap «internaliseres som en 'taus' eller ikke tematisert bakgrunnskunnskap i den vitenskapelige virksomheten» (Thomassen 2006: 106).

I en dansk studie av intervjuundersøkelsers kvalitet (Olsen 2003) gjennomgås flere hundre undersøkelser i skandinavisk og engelskspråklig forskning med fokus på å studere omfanget og arten av metodologisk dokumentasjon. Olsen peker på at det hyppigst nevnte kvalitetskriterium i metodelitteraturen er at undersøkelser bør være transparente og gi begrunnelser for valg av metodologiske prosedyrer (Olsen 2003:2). Han finner imidlertid i sin studie at mange av undersøkelsene «i høyere grad [er] baseret på common sense end på transparente metodologiske refleksjoner og disposisjoner» (Olsen 2003:1). Han er betenkt over dette resultatet idet han hevder at vitenskapsteoretiske refleksjoner kan bidra til å presisere og fremme forståelse av analyseresultaters beskaffenhet og dermed virke kvalitetssikrende (Olsen 2003:12). Imidlertid har forskningsmessig gjennomsiktighet ifølge Gadamer også sine menneskelige begrensninger som det vil være arrogant eller naivt å tro at en fullt ut kan overkomme; vi må tvert imot erkjenne at våre fordommer er selve forutsetningen for vår forståelse, sier han (Gadamer 1960/1985:245). Olsen ser de praktiske implikasjonene av denne erkjennelsesteoretiske forståelsen når han poengterer: «transparens har grænser, da ikke enhver inskydelse uden videre kan verbaliseres» (Olsen 2003:12).

Olsen gir imidlertid i sin artikkel noen verktøy som forskere kan anvende for å utforske egen forskning og etterprøve analyseresultater i kvalitativ forskning: «Jo mere forskere gør for at efterprøve analyseresultater, desto mer undgås troværdighetstruende intryk af, at 'anything goes'» (Olsen 2003:10).

Mange metodebøker vier mye oppmerksomhet mot slike verktøy. Men når en søker å bruke prosedyrer for å etterprøve og kontrollere analyseresultater, og sågar betegner disse prosessene som «validering», slik Kvale (2004:170) og også Olsen (2003:10) gjør, må en minne om faren for å ville etterligne kvantitative, empiristiske perspektiver:

«Fokus på procedurer och tekniker innebär att man härmar kvantitative metodböcker och leder uppmärksamheten från grundläggande problem förknippade med bl.a. språkets, tolkningens och selektivitetens roll i forskningsarbetet, och därmed underskattar behovet av reflektion» (Alversson og Sköldberg 1994:9).

Kvale gjør imidlertid grundige refleksjoner om bruken av begrepet «validitet», og faller ned på en bredere definisjon enn det snevre «målbare» i en positivistisk tilnærming når han formulerer det slik at validitet i den kvalitative forskningen har å gjøre med «i hvilken grad en metode undersøker det den er ment å undersøke» (Kvale 2004:165).

Slik jeg ser det, kan Olsen sin framgangsmåte gjerne kritiseres for å betone prosedyrers betydning for sterkt, men hans vektlegging av refleksjon over denne problematikken gjør at jeg allikevel ser noen av hans verktøy som hensiktsmessige i egen «metaprosess». Alversson og Sköldberg finner det også nødvendig å presisere at ved å overbetone innvendingene mot empirisk forsk-ning, risikerer man på den andre siden at vanskene får for stort fokus og slik kan gi «den defaitistiska förestellningen att empirisk samhällsvetenskap kanske inte har någon vettig funktion att fylla» (Alversson og Sköldberg 1994:9). Jeg vil i denne artikkelen ikke diskutere de vitenskapsfilosofiske implikasjonene ved denne refleksjonen, men slutte meg til Olsen når han bemerker at han «finder det filosofisk problematisk og desuden pragmatisk uhensigtsmæssigt, hvis intet blot noenlunde sikkert kan utsiges om nogenting» (Olsen 2003:13). Men jeg vil tilføye: Hvordan jeg posisjonerer meg vitenskapsteoretisk, blant annet om epistemologiske spørsmål som hvordan vi som mennesker får erkjennelse og kunnskap, vil kunne virke inn på spørsmålet om hvordan jeg forstår et utsagn, slik som «jeg har valgt å bli vernepleier for å få mer fritid». Og min posisjon er den at hvilken mening som tillegges et slikt utsagn vil være både perspektiv- og kontekstavhengig, og selvsagt bli fortolket innenfor mitt språk som forsker, som også er kulturelt betinget. Det betyr at jeg i mitt tolkningsarbeid må bestrebe meg på å se teksten i sin kontekst, eller i ulike kontekster, og kunne gjøre meg i stand til å lese den med ulike blikk. Heidegger framholder at det å fortolke en tekst for å forstå menneskets væren er å se de muligheter som avsløres eller åpnes, når andre aspekter tildekkes eller skjules (Heidegger 1982/1998). Hans synspunkt her er en holdning jeg har utviklet gjennom arbeidet med denne teksten, en holdning som jeg mener åpner for en mer åpen og ydmyk forskningspraksis der en kan finne mange fortolkninger av mening, som på hver sin måte kan gi ny kunnskap og forståelse, avhengig av de perspektiver man inntar.

Med utgangspunkt i egen forskningsprosess

Forskningsmaterialet som er bakgrunnen for denne artikkelen, er hentet fra en informants fortelling knyttet til yrkesvalg, og kommentarer fra egen loggbok som ble skrevet under intervju- og fortolkningsprosessen. Det empiriske eksempelet kan framstå som ganske banalt og alminnelig. Men nettopp på dette grunnlag illustrerer eksempelet at det løpende refleksjonsarbeidet er like viktig i de store som i de mange små valg av prosedyrer og framgangsmåter som en forsker foretar. Eksempelet er hentet fra en kvalitativ forløpsstudie (Pettersen 2005), der data også er innhentet gjennom survey-undersøkelsen StudData.2) I min undersøkelse følges studenter først gjennom survey-undersøkelsen, og deretter intervjues et utvalg av disse studentene, først i studiet, deretter som ferdige yrkesutøvere. Intervjuene har fokus på studentenes og senere vernepleiernes yrkesvalg; deres forståelse av seg selv som studenter og senere vernepleiere, arbeidet med egen yrkesidentitet og hvordan de opplever at mening og sammenheng i studiet og yrkeslivet utvikles.

Når forsker møter noe uforståelig

I kvalitativ forskning ligger det, noen ganger ureflektert, en norm om å ta informantens perspektiv, få fram informantens «stemme» og la dennes beskrivelse og tolkning av situasjonen eller handlingen være omdreiningspunktet for forskers forståelse av fenomenet det forskes på. Gustavsson kaller dette kvalitative prinsippet for «erfarenhetsnär tolkning», der en fokuserer på «vad författaren menat» (Gustavsson 2000b:10).

Dersom en som forsker skal kunne ha ambisjoner om å avdekke mening ut fra et innenfraperspektiv, må en ha tillit til at en forstår informantens meninger, oppfatninger og holdninger (Gustavsson 2000a). For å oppnå dette må vi ifølge filosofen Husserl «sette vår forståelse i parentes» med det

Les mer

Flere saker fra Fontene forskning

Siri Søftestad er sosionom med PhD.
Fontene forskning 11.06.2020
Innvandrerforeldres frykt skyldes ikke bare barnevernet selv. Den springer ut av deres oppfatning av hele velferdsstaten og det norske synet på barn og barndom, mener forsker Memory Jayne Tembo.
Fontene forskning 11.06.2020
Våren 2020 har vi alle erfart en mye mer digital hverdag enn vanlig. Hvordan påvirker den oss alle, og hvordan oppleves den for ulike grupper i samfunnet?
Fontene forskning 11.06.2020
I artikkelen belyser jeg hvilke erfaringer mødre med migrasjonsbakgrunn har med å samarbeide med barnehager, skoler, SFO og organiserte fritidsaktiviteter, som i økende grad kommuniserer digitalt. Jeg har utført kvalitative intervjuer med seksten mødre. Mødrene opplever at de bruker mye tid på nett for å følge opp barnas utdanning og aktiviteter.
Fontene forskning 11.06.2020
I denne artikkelen diskuterer forfatterne forskningsetiske utfordringer i empirisk forskning i bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne og omfattende tjenestebehov. Disse menneskene defineres i forskningsetisk sammenheng som sårbare.
Fontene forskning 11.06.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt