Ren Mat
08.09.2020
De 430 bygdekvinnelagene rundt om i landet er noen av våre viktigste formidlere av matkultur og praktisk kunnskap. Vel så viktig er solidaritet, kvinnesak og gode liv i levende bygder. Vi tok en prat med rådgiver Astrid Seime, og Ingrid Lamark, prosjektleder for Tradisjonsmatskolen i Norges Bygdekvinnelag om overføring av praktisk kunnskap.
Det første bondekvinnelaget ble stiftet i 1917. Det har skjedd utrolig mye i landbruket, industrien, og i hjemmet siden den gang. Har lagenes funksjon og fokus endret seg over tid?
- Ja og nei. Vi ser på oss sjøl som en organisasjon for folk som er glade i bygda si, og som bryr seg om hvordan man har det i lokalmiljøet. Bondekvinnelagene har alltid vært opptatt av både kvinnespørsmål, matproduksjon og arbeidsplasser, men lokallagene var kanskje i større grad forankra i at medlemmene stort sett var knytta gårdene de bodde på og dreiv. At dette har forandra seg henger tett sammen med at også bygdene har forandra seg - tidligere bodde de aller fleste som bodde på bygda på gård og dreiv med egen matproduksjon. Navneskiftet fra bondekvinnelag til bygdekvinnelag viser også at Norges Bygdekvinnelag i dag har en posisjon som et samlende fellesskap i bygda, helt uavhengig av om medlemmene driver som bønder eller ikke, forteller Ingrid Lamark.
På hvilke måter arbeider Bygdekvinnelaget med overføring av praktisk kunnskap? Har den vært lik siden 1917?
- Lokallagene våre arrangerer en stor mengde tradisjonsmatkurs, der bygdekvinnene samler matinteresserte folk og lærer bort det de kan om den spesifikke tradisjonelle matkulturen som finnes i områdene der de bor, forteller Astrid Seime. - Kunnskapsoverføringa og formidlinga av mattradisjoner har skjedd på ulike måter gjennom organisasjonshistorien, og det er også stor variasjon i hvordan lokallagene velger å jobbe. Det
Gå til mediet- Ja og nei. Vi ser på oss sjøl som en organisasjon for folk som er glade i bygda si, og som bryr seg om hvordan man har det i lokalmiljøet. Bondekvinnelagene har alltid vært opptatt av både kvinnespørsmål, matproduksjon og arbeidsplasser, men lokallagene var kanskje i større grad forankra i at medlemmene stort sett var knytta gårdene de bodde på og dreiv. At dette har forandra seg henger tett sammen med at også bygdene har forandra seg - tidligere bodde de aller fleste som bodde på bygda på gård og dreiv med egen matproduksjon. Navneskiftet fra bondekvinnelag til bygdekvinnelag viser også at Norges Bygdekvinnelag i dag har en posisjon som et samlende fellesskap i bygda, helt uavhengig av om medlemmene driver som bønder eller ikke, forteller Ingrid Lamark.
På hvilke måter arbeider Bygdekvinnelaget med overføring av praktisk kunnskap? Har den vært lik siden 1917?
- Lokallagene våre arrangerer en stor mengde tradisjonsmatkurs, der bygdekvinnene samler matinteresserte folk og lærer bort det de kan om den spesifikke tradisjonelle matkulturen som finnes i områdene der de bor, forteller Astrid Seime. - Kunnskapsoverføringa og formidlinga av mattradisjoner har skjedd på ulike måter gjennom organisasjonshistorien, og det er også stor variasjon i hvordan lokallagene velger å jobbe. Det
