Advokatbladet omtalte den 25.august i år en avgjørelse hvor en advokat hadde blitt irettesatt av disiplinærutvalget i Oslo, blant fordi han hadde unnlatt å gi klienten en ordentlig vurdering av sakens prosessrisiko.
Avgjørelsen føyer seg inn i en rekke av saker der advokaten blir holdt ansvarlig for å ha mangelfulle prosessrisikovurderinger. Fellestrekket ved sakene hvor advokaten har blitt dømt, er at advokaten ikke har klart å dokumentere at det har blitt foretatt en forsvarlig vurdering av prosessrisikoen.
Etter Regler for god advokatskikk punkt 3.1.2 skal advokaten «gi råd til klienten». I tvistesaker innebærer dette en plikt til å rådgi klienten om prosessrisikoen. Utgangspunktet er at advokater er underlagt en streng aktsomhetsnorm. Dette gjelder særlig under rettergang og når det er spørsmål om å gå til søksmål.
Avgjørende forsvarlig vurdering
Å forutsi sakens utfall ved en eventuell rettsavgjørelse er vanskelig, og prosessrisikoen kan vurderes forskjellig av ulike advokater. Selv om aktsomhetsnormen er streng, har advokater derfor et visst spillerom for adferd som kan kritiseres før det kan bli tale om ansvar, jf. blant annet NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet, punkt 20.6.1.4.
De fleste saker er beheftet med en viss usikkerhet. At utfallet i saken blir et annet enn det advokatens vurdering tilsier, betyr ikke nødvendigvis at advokatens rådgivning er feil eller er ansvarsbetingende. I Rt. 1994. s. 1430 uttalte Høyesterett dett