Fontene forskning
12.12.2024
Folkehelseinstituttets (FHIs) kunnskapsoppsummering fra 2022 skal danne grunnlaget for ny barnelov.
Den har vesentlige metodiske mangler, som også kan ses i sammenheng med kunnskapsoppsummeringers funksjon og metode.
Systematiske kunnskapsoppsummeringer topper evidenshierarkiet, med påstått grundig og pålitelig metode. Likevel er etterprøvbarheten ofte utfordrende for praktikere, politikere og forskere. Antallet kunnskapsoppsummeringer har økt kraftig. I 2019 ble Norsk Nettverk for Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (NORNESK) etablert for å øke etterspørselen og anvendelsen av systematiske kunnskapsoppsummeringer. Folkehelseinstituttet sitter i styret. En utfordring er risikoen for interessesammenfall mellom politikere/etterspørrere og forskere/tilbydere (Nielsen & Malterud, 2019).
Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) har fastslått, også i saker mot Norge, at barn har rett til gjensidig kontakt med begge foreldre (Norges institusjon for menneskerettigheter, 2020). Et delt fast bosted som rettsnorm kan sikre at barns menneskerettslige krav på kontakt med begge foreldre ivaretas. Barnelovutvalget ble oppnevnt i desember 2018 for å gjennomgå barneloven i lys av menneskerettighetene og foreslå en tidsriktig lov der foreldre er likestilte som omsorgspersoner, forsørgere og foreldre.
Støre-regjeringen vedtok i Hurdalsplattformen høsten 2021 å «sørgje for at likestilt foreldreskap blir understøtta i ny barnelov, og vurdere å gjøre delt bustad til barnelovas hovudregel» (Arbeiderpartiet & Senterpartiet, 2021, s. 71). FHI fikk i oppdrag å oppdatere sin kunnskapsoppsummering fra 2017, noe som resulterte i rappor-ten «Samværs- og bostedsordninger etter samlivsbrudd: betydninger for barn og unge» (Johansen et al., 2022). Rapporten kombinerer kvantitative og kvalitative tilnærminger, men begge har metodiske svakheter.
DEN KVANTITATIVE ANALYSEN Dilemma om forskning og politikk Vitenskapelig evidens blir ofte sett som entydig, der randomiserte studier rangeres høyest. Imidlertid finnes slike studier sjelden for komplekse samfunnsproblemer, og de metodiske kravene kan gjøre dem mindre relevante (Kessler & Glasgow, 2011). For å gjøre forskning relevant for praksis og politikk må den baseres på eksisterende praksis, undersøke flere utfall og mekanismer, kombinere kvantitative og kvalitative metoder og involvere deltakerne aktivt i metodeutviklingen (Bonell et al., 2012).
Epidemiologisk forskning gir sjelden definitive svar, og det er ikke tilstrekkelig å kvalitetsvurdere enkeltstudier isolert. Marmot, leder av Commission on Social Determinants of Health (Marmot et al., 2008), påpekte:
« ... there is no simple translation of evidence of health effect to judgement and recommendation. In almost none of the areas of social determinants of health that the Commission considered was that the case. We were required to broaden the scope of what constituted evidence to include both a variety of types of evidence, including case studies, and chains of plausible reasoning. Failure to broaden in this way would have been a recipe for doing nothing.» (s. 1097) Epidemiologiske studier må derfor vurderes i sammenheng, særlig når de skal brukes som grunnlag for politikk. I FHI-rapporten ser vi flere eksempler på at disse metodiske utfordringene ikke er godt nok adressert.
FHI-rapportens tilnærming til samfunnsproblemet
Vi står overfor et betydelig samfunnsproblem, hvor mange foreldre og barn påvirkes negativt av samlivsbrudd, og helsetapet er vesentlig (Lyngstad et al., 2015; Reiter et al., 2013). Spørsmålet er om de epidemiologiske observasjonsstudiene kan sannsynliggjøre eller avkrefte årsakssammenhenger. I en dansk langsgående studie, inkludert i FHI-rapporten, ble det dokumentert at barn med delt bosted hadde bedre psykisk helse enn barn som bodde hos én forelder, selv etter justering for faktorer assosiert med samlivsbrudd (Hjern et al., 2021). Det er imidlertid kritikkverdig at FHI ikke vurderte hvordan frafallet blant mødre med lav sosioøkonomisk status og psykisk sykdom kan ha påvirket resultatene.
Rapporten refererer også til 23 tverrsnittsstudier, hvor bare én anses å ha lav eller uklar risiko for skjevheter. Til tross for at justeringer for forvekslingsvariabler reduserer sammenhengen mellom bostedsordning og psykisk helse, viser nesten alle studier at delt bosted er assosiert med bedre helse for barna (Johansen et al., 2022).
Plausible forklaringer og internasjonal konsistens i funn
Helsetapet for barn etter skilsmisse er størst ved tap av kontakt med én forelder, ikke selve bruddet i seg selv (Reiter et al., 2013). Konflikter mellom foreldre skader sjelden barn direkte, men skaden kan bli betydelig når barn brukes som «våpen» (van Dijk et al., 2020). Foreldre som blir fiendtliggjort, opplever også psykiske belastninger (Lee-Maturana et al., 2021), noe som kan påvirke barnas psykiske helse. Funnene viser konsistens både nasjonalt og internasjonalt. Ledende forskere på feltet anbefaler også delt bosted som norm i lovgivningen (Fabricius, 2020).
Konkurrerende forklaringer og årsakssammenhengens styrke
Selv om andre faktorer kan påvirke barns oppvekstvilkår, finner ingen av studiene FHI bygger på, skadelige effekter av delt bosted eller likestilt o
Les opprinnelig artikkelSystematiske kunnskapsoppsummeringer topper evidenshierarkiet, med påstått grundig og pålitelig metode. Likevel er etterprøvbarheten ofte utfordrende for praktikere, politikere og forskere. Antallet kunnskapsoppsummeringer har økt kraftig. I 2019 ble Norsk Nettverk for Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (NORNESK) etablert for å øke etterspørselen og anvendelsen av systematiske kunnskapsoppsummeringer. Folkehelseinstituttet sitter i styret. En utfordring er risikoen for interessesammenfall mellom politikere/etterspørrere og forskere/tilbydere (Nielsen & Malterud, 2019).
Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) har fastslått, også i saker mot Norge, at barn har rett til gjensidig kontakt med begge foreldre (Norges institusjon for menneskerettigheter, 2020). Et delt fast bosted som rettsnorm kan sikre at barns menneskerettslige krav på kontakt med begge foreldre ivaretas. Barnelovutvalget ble oppnevnt i desember 2018 for å gjennomgå barneloven i lys av menneskerettighetene og foreslå en tidsriktig lov der foreldre er likestilte som omsorgspersoner, forsørgere og foreldre.
Støre-regjeringen vedtok i Hurdalsplattformen høsten 2021 å «sørgje for at likestilt foreldreskap blir understøtta i ny barnelov, og vurdere å gjøre delt bustad til barnelovas hovudregel» (Arbeiderpartiet & Senterpartiet, 2021, s. 71). FHI fikk i oppdrag å oppdatere sin kunnskapsoppsummering fra 2017, noe som resulterte i rappor-ten «Samværs- og bostedsordninger etter samlivsbrudd: betydninger for barn og unge» (Johansen et al., 2022). Rapporten kombinerer kvantitative og kvalitative tilnærminger, men begge har metodiske svakheter.
DEN KVANTITATIVE ANALYSEN Dilemma om forskning og politikk Vitenskapelig evidens blir ofte sett som entydig, der randomiserte studier rangeres høyest. Imidlertid finnes slike studier sjelden for komplekse samfunnsproblemer, og de metodiske kravene kan gjøre dem mindre relevante (Kessler & Glasgow, 2011). For å gjøre forskning relevant for praksis og politikk må den baseres på eksisterende praksis, undersøke flere utfall og mekanismer, kombinere kvantitative og kvalitative metoder og involvere deltakerne aktivt i metodeutviklingen (Bonell et al., 2012).
Epidemiologisk forskning gir sjelden definitive svar, og det er ikke tilstrekkelig å kvalitetsvurdere enkeltstudier isolert. Marmot, leder av Commission on Social Determinants of Health (Marmot et al., 2008), påpekte:
« ... there is no simple translation of evidence of health effect to judgement and recommendation. In almost none of the areas of social determinants of health that the Commission considered was that the case. We were required to broaden the scope of what constituted evidence to include both a variety of types of evidence, including case studies, and chains of plausible reasoning. Failure to broaden in this way would have been a recipe for doing nothing.» (s. 1097) Epidemiologiske studier må derfor vurderes i sammenheng, særlig når de skal brukes som grunnlag for politikk. I FHI-rapporten ser vi flere eksempler på at disse metodiske utfordringene ikke er godt nok adressert.
FHI-rapportens tilnærming til samfunnsproblemet
Vi står overfor et betydelig samfunnsproblem, hvor mange foreldre og barn påvirkes negativt av samlivsbrudd, og helsetapet er vesentlig (Lyngstad et al., 2015; Reiter et al., 2013). Spørsmålet er om de epidemiologiske observasjonsstudiene kan sannsynliggjøre eller avkrefte årsakssammenhenger. I en dansk langsgående studie, inkludert i FHI-rapporten, ble det dokumentert at barn med delt bosted hadde bedre psykisk helse enn barn som bodde hos én forelder, selv etter justering for faktorer assosiert med samlivsbrudd (Hjern et al., 2021). Det er imidlertid kritikkverdig at FHI ikke vurderte hvordan frafallet blant mødre med lav sosioøkonomisk status og psykisk sykdom kan ha påvirket resultatene.
Rapporten refererer også til 23 tverrsnittsstudier, hvor bare én anses å ha lav eller uklar risiko for skjevheter. Til tross for at justeringer for forvekslingsvariabler reduserer sammenhengen mellom bostedsordning og psykisk helse, viser nesten alle studier at delt bosted er assosiert med bedre helse for barna (Johansen et al., 2022).
Plausible forklaringer og internasjonal konsistens i funn
Helsetapet for barn etter skilsmisse er størst ved tap av kontakt med én forelder, ikke selve bruddet i seg selv (Reiter et al., 2013). Konflikter mellom foreldre skader sjelden barn direkte, men skaden kan bli betydelig når barn brukes som «våpen» (van Dijk et al., 2020). Foreldre som blir fiendtliggjort, opplever også psykiske belastninger (Lee-Maturana et al., 2021), noe som kan påvirke barnas psykiske helse. Funnene viser konsistens både nasjonalt og internasjonalt. Ledende forskere på feltet anbefaler også delt bosted som norm i lovgivningen (Fabricius, 2020).
Konkurrerende forklaringer og årsakssammenhengens styrke
Selv om andre faktorer kan påvirke barns oppvekstvilkår, finner ingen av studiene FHI bygger på, skadelige effekter av delt bosted eller likestilt o
