Finansfokus
20.06.2018
Fremtiden for IA-avtalen er høyst usikker i det regjeringen og partene i arbeidslivet har startet en storstilt revisjon. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie konstaterer at både IA-avtalen og virkemidlene som brukes, “viser dessverre altfor dårlig effekt."
Under halvparten av norske finansbedrifter har avtale om inkluderende arbeidsliv. I desember går den fjerde IA-perioden ut. Siden 2001 har norske bedrifter inngått IA-avtale med Nav. Bedriftene forplikter seg dermed til å arbeide for å oppnå målene i intensjonsavtalen, og å skape et bedre arbeidsliv som gir plass til alle som kan og vil arbeide.
I Stortinget torsdag 10. april 2018 kom statsråd Anniken Hauglie inn på IA-avtalens skjebne. Hun viste til den omfattende evalueringen som er igangsatt i år. Staten har brukt 21 milliarder kroner på avtalen siden 2001.
- Vi er nødt til å gjøre noe med IA-avtalen dersom vi skal nå målene våre på en bedre måte. 17 år med IA-avtalen har ikke gitt de ønskede resultatene, sa Hauglie.
Statsråden varslet i Stortinget at hun særlig vil se på hvilke erfaringer en har fått, hvilke tiltak som er brukt, og hvilken effekt de ulike tiltakene har hatt. Ifølge Hauglie viser IA-avtalen og virkemidlene - slik de brukes i dag - dessverre altfor dårlig effekt.
- Når det gjelder sykefraværet, er vi ikke i nærheten av å nå målsettingen. Når det gjelder å inkludere dem med nedsatt funksjonsevne, har vi ikke flyttet målsettingen én millimeter, sa Hauglive i Stortinget.
TRE HOVEDMÅL
Arbeidet med IA har hatt tre hovedmål: Få ned sykefraværet, beholde eldre lenger i arbeidslivet og tilrettelegge for dem som har nedsatt funksjonsevne. Siden 2001 har sykefraværet gått ned 9,1 prosentpoeng ifølge SSB. Målingen for fjerde kvartal 2017 viser et sykefravær på 6,5 prosent etter sesong- og influensajustering.
Oppslutningen om IA-instituttet har naturlig nok vært større i de store enn i mindre bedrifter, som ofte har mer press på administrasjonsressursene. Slik er det også i finansnæringen.
OVERRASKET OVER LAV OPPSLUTNING
Selv om 70 prosent av de finans-ansatte jobber i en bedrift med IA-avtale, er det bare 45 prosent av finansbedriftene som har en slik avtale. Det innebærer at ordningen er mindre utbredt i små bedrifter med færre ansatte og svært utbredt i de større bedriftene.
Konsernhovedverneombud
Gå til medietI Stortinget torsdag 10. april 2018 kom statsråd Anniken Hauglie inn på IA-avtalens skjebne. Hun viste til den omfattende evalueringen som er igangsatt i år. Staten har brukt 21 milliarder kroner på avtalen siden 2001.
- Vi er nødt til å gjøre noe med IA-avtalen dersom vi skal nå målene våre på en bedre måte. 17 år med IA-avtalen har ikke gitt de ønskede resultatene, sa Hauglie.
Statsråden varslet i Stortinget at hun særlig vil se på hvilke erfaringer en har fått, hvilke tiltak som er brukt, og hvilken effekt de ulike tiltakene har hatt. Ifølge Hauglie viser IA-avtalen og virkemidlene - slik de brukes i dag - dessverre altfor dårlig effekt.
- Når det gjelder sykefraværet, er vi ikke i nærheten av å nå målsettingen. Når det gjelder å inkludere dem med nedsatt funksjonsevne, har vi ikke flyttet målsettingen én millimeter, sa Hauglive i Stortinget.
TRE HOVEDMÅL
Arbeidet med IA har hatt tre hovedmål: Få ned sykefraværet, beholde eldre lenger i arbeidslivet og tilrettelegge for dem som har nedsatt funksjonsevne. Siden 2001 har sykefraværet gått ned 9,1 prosentpoeng ifølge SSB. Målingen for fjerde kvartal 2017 viser et sykefravær på 6,5 prosent etter sesong- og influensajustering.
Oppslutningen om IA-instituttet har naturlig nok vært større i de store enn i mindre bedrifter, som ofte har mer press på administrasjonsressursene. Slik er det også i finansnæringen.
OVERRASKET OVER LAV OPPSLUTNING
Selv om 70 prosent av de finans-ansatte jobber i en bedrift med IA-avtale, er det bare 45 prosent av finansbedriftene som har en slik avtale. Det innebærer at ordningen er mindre utbredt i små bedrifter med færre ansatte og svært utbredt i de større bedriftene.
Konsernhovedverneombud
