Første steg
11.12.2019
Må vi alltid sette ord på det barna gjør, som noe, eller alltid forsvare det pedagogisk? Kan ikke barna få lov til bare å fordype seg i bil-leken, eller være i «mellomrommet» uten å måtte være på vei et sted?
Han er to år, sønnen min. Og spesielt opptatt av kjøretøy som biler og gravemaskiner. I barnehagen og hjemme ser jeg både han og andre barn innta en egen måte å ligge på når han eller de andre kjører småbiler på gulvet. De ligger på siden med hodet lent på den ene armen, mens de kjører bilen med den andre armen fram og tilbake foran seg. Sånn kan barna ligge en stund, og jeg har sett det før, mange ganger i barnehagen. Hva trer fram om denne «måten» å leke (?) på? Jeg skriver leke med spørsmålstegn bak, fordi jeg ikke kan vite om det er lek barna driver med i hendelsene jeg har beskrevet. Med disse spørsmålene og hendelsene som utgangspunkt er jeg nysgjerrig på om Deleuze og Guattari-inspirerte begrep som desire, refrain, becoming og line of flight (MacLure 2016, Jackson og Mazzei 2012) kan brukes på disse hendelsene.
MARKERER TERRITORIER
Deleuze og Guattaris tanker om refrain er som MacLure (2016, s. 177) skriver « (...) a marker of territory. The refrain establishes the beginnings of order in chaos'.» Refrain handler både om å skape orden, og om noe gjentagende, en rytme, som skjer på ulike måter hver gang. Derfor, tenker jeg, kan hendelsene slik som barna med bilene knyttes mot barns desire for å markere territorier i løpet av livet i barnehagen, eller hjemme, territorier som gir rom for stadig nye tilblivelser og mellomrom.
I ETT MED DET BARNA GJØR
I barnehagens larm og tilsynelatende kaotiske (mine ta
Gå til medietMARKERER TERRITORIER
Deleuze og Guattaris tanker om refrain er som MacLure (2016, s. 177) skriver « (...) a marker of territory. The refrain establishes the beginnings of order in chaos'.» Refrain handler både om å skape orden, og om noe gjentagende, en rytme, som skjer på ulike måter hver gang. Derfor, tenker jeg, kan hendelsene slik som barna med bilene knyttes mot barns desire for å markere territorier i løpet av livet i barnehagen, eller hjemme, territorier som gir rom for stadig nye tilblivelser og mellomrom.
I ETT MED DET BARNA GJØR
I barnehagens larm og tilsynelatende kaotiske (mine ta