Advokatbladet
08.11.2023
Den som føler at vi lever i en periode med veldig store endringer, har rett. Det er sjelden at samfunnet endrer seg så voldsomt som nå.
Det sier professor i rettshistorie ved Institutt for offentlig rett ved UiO, Jørn Øyrehagen Sunde.
Han er aktuell med boken 1000 år med norsk rettshistorie, som har undertittelen «Ei annleis noregshistorie om rett, kommunikasjonsteknologi, historisk endring og rettsstat». Boken utkommer på Dreyers forlag i disse dager.
- Jeg har skrevet om hvordan rettsstaten påvirkes av kommunikasjonsteknologien, og er den første som har gjort det, sier Sunde.
I boken beskriver han tre perioder i norsk rettshistorie som har det til felles at de er preget av store omveltninger: 1100-1200-tallet, 1600-1700-tallet, og 1900-2000-tallet.
- I alle tre periodene introduseres ny kommunikasjonsteknologi: I den første nedtegnes lover for første gang i håndskrevet skriftspråk, på 1600-tallet blir trykkede lover utbredt, og i den siste får vi digitale lover.
Disse tre begivenhetene får vidtrekkende konsekvenser.
- I jussen tok det tid, faktisk hele to hundre år, fra skriftspråket ble utbredt til det ble benyttet i juss. Og da trykte norske lover kom, stolte ikke folk på dem. Og sånn er det til en viss grad den dag i dag. I 2019 ble det bestemt at det ikke skulle brukes trykte lovbøker på eksamen, bare digitale. Da ble det kjempeprotester, sier Sunde.
FRA VOGN TIL RACERBIL
Historien viser at det tar tid før teknologiske nyvinninger endrer menneskenes tankesett, forteller han.
- Bilen ble oppfunnet i 1885, og hadde utseendet til en hestevogn. Bilens styrke ble målt i hestekrefter. Først omtrent førti år senere kom man på at bilen ikke behøvde å se ut som en vogn, og lagde racerbiler. Men kraften måles fortsatt i hestekrefter. Vi har tilsvarende brukt lang tid på å venne oss til digitaliseringen.
For digitaliseringen er ikke ny: Allerede på 1930-tallet ble det utviklet en robot som kunne snakke. I 1981 ble Lovdata etablert, og på begynnelsen av 1990-tallet utga Lovdata årlige CD'er med oppdaterte rettskilder.
- Da internett
Gå til medietHan er aktuell med boken 1000 år med norsk rettshistorie, som har undertittelen «Ei annleis noregshistorie om rett, kommunikasjonsteknologi, historisk endring og rettsstat». Boken utkommer på Dreyers forlag i disse dager.
- Jeg har skrevet om hvordan rettsstaten påvirkes av kommunikasjonsteknologien, og er den første som har gjort det, sier Sunde.
I boken beskriver han tre perioder i norsk rettshistorie som har det til felles at de er preget av store omveltninger: 1100-1200-tallet, 1600-1700-tallet, og 1900-2000-tallet.
- I alle tre periodene introduseres ny kommunikasjonsteknologi: I den første nedtegnes lover for første gang i håndskrevet skriftspråk, på 1600-tallet blir trykkede lover utbredt, og i den siste får vi digitale lover.
Disse tre begivenhetene får vidtrekkende konsekvenser.
- I jussen tok det tid, faktisk hele to hundre år, fra skriftspråket ble utbredt til det ble benyttet i juss. Og da trykte norske lover kom, stolte ikke folk på dem. Og sånn er det til en viss grad den dag i dag. I 2019 ble det bestemt at det ikke skulle brukes trykte lovbøker på eksamen, bare digitale. Da ble det kjempeprotester, sier Sunde.
FRA VOGN TIL RACERBIL
Historien viser at det tar tid før teknologiske nyvinninger endrer menneskenes tankesett, forteller han.
- Bilen ble oppfunnet i 1885, og hadde utseendet til en hestevogn. Bilens styrke ble målt i hestekrefter. Først omtrent førti år senere kom man på at bilen ikke behøvde å se ut som en vogn, og lagde racerbiler. Men kraften måles fortsatt i hestekrefter. Vi har tilsvarende brukt lang tid på å venne oss til digitaliseringen.
For digitaliseringen er ikke ny: Allerede på 1930-tallet ble det utviklet en robot som kunne snakke. I 1981 ble Lovdata etablert, og på begynnelsen av 1990-tallet utga Lovdata årlige CD'er med oppdaterte rettskilder.
- Da internett
