Advokatbladet
10.11.2021
- Jusspråket er spesielt fordi det har direkte betydning for folks liv. Men jeg har flere ganger opplevd at juridiske ord og uttrykk som jurister tar for gitt er relativt utilgjengelige for folk flest.
Det sier førsteamanuensis og leder av Klarspråk-prosjektet ved UiO, Jon Christian Fløysvik Nordrum ved Institutt for offentlig rett.
For fem år siden inngikk Det juridiske fakultetet ved UiO en avtale med Kommunalog moderniseringsdepartementet om prosjektet «Klarspråk i juridisk forskning og undervisning».
Nordrum har vært prosjektleder siden 2018. «Jussens språk avgjør hvem som har rett og plikt, hvem som skal få og ikke få. Jusspråk og jussystemene er gjennomføring av politikk og folkestyre. Et forståelig juridisk språk legger til rette for demokratisk deltakelse. Det er derfor åpenbart at det juridiske språket betyr mye for både samfunn og individ», skriver Nordrum i en artikkel i Tidsskriftet Michael, som utgis av Det norske medicinske Selskap.
Jusspråket har mange likhetstrekk med det medisinske språket, mener han.
«Begge språkene har viktige funksjoner i samfunnet, utøves av tradisjonssterke profesjoner og på flere områder kan felles innsats for godt språk ha stor samfunnsnytte.»
FORSTÅR IKKE «LEDD»
Til Advokatbladet forteller han at han har jobbet mye med skole- og undervisningsfeltet, og erfart at lovtekster ikke alltid forstås.
- Store deler av opplæringsloven retter seg mot lærere
Gå til medietFor fem år siden inngikk Det juridiske fakultetet ved UiO en avtale med Kommunalog moderniseringsdepartementet om prosjektet «Klarspråk i juridisk forskning og undervisning».
Nordrum har vært prosjektleder siden 2018. «Jussens språk avgjør hvem som har rett og plikt, hvem som skal få og ikke få. Jusspråk og jussystemene er gjennomføring av politikk og folkestyre. Et forståelig juridisk språk legger til rette for demokratisk deltakelse. Det er derfor åpenbart at det juridiske språket betyr mye for både samfunn og individ», skriver Nordrum i en artikkel i Tidsskriftet Michael, som utgis av Det norske medicinske Selskap.
Jusspråket har mange likhetstrekk med det medisinske språket, mener han.
«Begge språkene har viktige funksjoner i samfunnet, utøves av tradisjonssterke profesjoner og på flere områder kan felles innsats for godt språk ha stor samfunnsnytte.»
FORSTÅR IKKE «LEDD»
Til Advokatbladet forteller han at han har jobbet mye med skole- og undervisningsfeltet, og erfart at lovtekster ikke alltid forstås.
- Store deler av opplæringsloven retter seg mot lærere
