Fagpressenytt

POTETER ER rimelig og næringsrik mat. Dette til tross inkluderes de ikke i de berømte 5 om dagen. Grunnen skal være at det ikke kan dokumenteres at poteten har noen sykdomsforebyggende effekt, men det er vel litt for enkelt. At poteten ble strøket av listen i 2010 kan gi forbrukerne inntrykk av at den fra høyeste hold ikke er en anbefalt rotfrukt, noe som blir feil. Vi trenger karbohydrater fra ordentlig mat, poteten er dessuten en god kilde til vitamin C, kalium, kostfibre og folat.

De fleste kan historien om hva som skjedde i Irland da potethøsten sviktet, og når befolkningen her hjemme ikke ble hardere rammet av sult og underernæring under krigen, skyldtes det poteten - og sild. Folk har overlevd på poteter og krepert av mangel på dem.



DET ER MED poteten som med vin, så vi kan like godt begynne å forhøre og forholde oss til terroir, særlig hvis det er smaken vi er ute etter. Poteten er like avhengig av klimaet som druene, sort og jordsmonn gir et uttall av variasjoner, både på smak og kvalitet.

Nå er det ytterst få som smatter og smaker på en potet, den bare er der på tallerkenen og i løpet av et snaut århundre er vi blitt ganske ukritiske til hva den smaker. Salgssuksessen i dag er de jevne, rene, lette-å-koke potetene som ikke smaker særlig mye. Vi kjøper små, importerte poteter i den tro at de smaker som norske nypoteter, men da blir vi skuffet. Vi får kanskje som fortjent. Det føres nøye statistikk over hva som selger og hva som blir liggende, og i beste fall ender som dyrefôr. Det forskes mye på hvordan potetene best skal håndteres etter at de er tatt opp av jorda. Mye har vi forbrukere ikke kontroll over, men noe kan vi være med å bestemme. Rene, pene poteter selger, og det er vi som kjøper dem.



NÅ ER DET SLIK at de rene potetene som ligger med tilgang til lys vil tape seg raskt. I butikkene ligger poteter både for varmt og for lyst. Butikkene vil si at de omsettes raskt, men de kjenner ikke hele historikken. Vi har ofte opplevd poteter som blir fort grønne når de kommer i hus. Når poteten utsettes for lys dannes nervegiften solanin, farlig for både mennesker og dyr. Jo mer lys den får på seg desto mer solanin dannes under skallet og innover i poteten. Solanin er et såkalt glykoalkaloid, et naturlig giftstoff vi også finner i andre planter som tomater, paprika og chili. Glykoalkaloider beskytter planten mot insekter og sopp. Solanin er fargeløst, grønnfargen skyldes klorofyll som dannes i samme område. Lys aktiverer produksjonen av begge stoffene. Oppbevarer du potetene i romtemperatur dannes giften raskere, og det tåler koking, så potetene blir ikke mindre giftige om de kokes normalt.



POTETER SKAL oppbevares mørkt og kaldt, i en kjeller eller i et kjøleskap. Uvaskede poteter med jord på er bedre beskyttet enn vaskete poteter. Tykt, rødt og mørkt skall beskytter bedre enn tynt, lyst skall. Til tross for at dette er allmenn kunnskap blant de som selger poteter er nettingposer og løs vekt ikke uvanlig. Motivet er at kundene vil se varene, men det spørs om vi ikke heller tar sjansen på de potetene som ligger i brune, tette poser, selv om vi kan få oss noen overraskelser da også. Det forskes mye på innpakning, og noen større leverandører har begynt å bruke plastposer som ikke slipper inn UV-stråler.



EN GRUNN TIL potetens ufortjente rykte er at befolkningen har fått en ny hobby; de måler glykemisk indeks i maten de spiser. Men du skal spise mye kokt potet før du legger på deg eller føler andre negative virkninger på kroppen. En annen sak er selvfølgelig om poteten blir til chips, posepuré eller er fritert i olje, slik faktisk halvparten av alle potetene vi setter til livs nå for tiden blir brukt. Vi spiser altså poteter, rundt 50 kilo i åre