Hver høst starter nesten 60 000 forventningsfulle og spente førsteklassinger på skolen i Norge. For en ganske betydelig andel av disse barna vil gleden over å starte på skolen dessverre raskt bli snudd til nederlagsfølelse fordi de har store utfordringer med læring.
Dersom ikke disse barna får riktig hjelp, kan det ha store negative konsekvenser for videre skole- og livsløp. Det sies at hvordan man behandler utsatte barn sier mye om kvaliteten på et samfunn. Dersom spesialundervisning gjenspeiler dette, er det lite lovende.
Hovedkonklusjonen til ekspertutvalget ledet av Thomas Nordahl (Høgskolen i Innlandet) er at spesialundervisning har dårlig kvalitet og kommer for sent. Dette samsvarer med konklusjonen fra en rekke tidligere utredninger, og vi er selvsagt enige med utvalget til Nordahl om at dette ikke kan fortsette.
Å utforme politikk er ikke vitenskap. Likevel, når man nedsetter et offentlig såkalt ekspertutvalg for å utrede et problem er det ikke for mye å forvente at rapporten er oppdatert på forskning. Det er ikke denne rapporten, og dermed kommer den på villspor i mange av sine løsningsforslag. Det er spesielt fem punkter der Nordahl-utvalget bygger sine konklusjoner på lite forskningsbasert kunnskap.
1. Hvem skal utrede elevene?
De fleste vil se at for å finne ut hvordan man mest effektivt kan hjelpe et barn med læringsutfordringer, må man vite hva som er problemet.
Det er solid forskningsstøtte for at et tiltak må være målrettet for å ha effekt. Denne type utredni
