Fagpressenytt

Samtaler om profesjonalisering og yrkesidentitet er begge sosionomer med bred erfaring - fra psykiatri, barnevern, sosialkontor og utdanningsinstitusjoner. Det er en ambisiøs bok, hvor forfatterne beskriver sosialt arbeids historie, både utviklingen av de institusjonelle rammene for sosialt arbeid og som personlig erfaring ved intervjuer med sosialarbeidere. I tillegg har de to forfatterne kommentarer og refleksjoner knyttet til dagens situasjon i faget, og tanker og ønsker om dets fremtid. Denne delen får mer preg av forfatternes egne meninger, og har til dels et litt «pratete» preg.
De sektorene som er historisk behandlet, er sykehuskuratorenes virksomhet, barne-, ungdoms- og voksenpsykiatrien, barnevern, PPT, sosialtjenesten og undervisningen ved utdanningsinstitusjonene for sosialarbeidere. En svakhet ved boken er at sosialt arbeid i attføringsfeltet, kriminalog rusomsorgen og det oppsøkende feltet for ungdom er utelatt. Likeledes er distriktene litt tynt representert, noe forfatterne forklarer med at arbeidet med boken hovedsakelig er gjort mens de var i heltidsstillinger. Men vi ser at sosialt arbeids praksis i distriktene var temmelig annerledes enn det som var mulig å få til i Oslo og andre større byer. At faget var og delvis er et fag som i sterk grad preges av hvor du arbeider, tydeliggjøres i denne boken. Den viktigste delen er intervjuer med 15 sosialarbeidere. Det totale materialet er 35 personer, men ikke alle er inngående refert. Vi får også noen illustrerende glimt fra tiden før.
FORFATTERNE KALLER de intervjuede for pionerer, som betyr nyskapere, banebrytere. Utvelgelsen er gjort med «snøballmetoden», det vil vel si at den ene informanten tipset om den andre. Om alle var pionerer i ordets opprinnelige betydning er vel noe usikkert, og det