Din Hørsel
07.12.2018
Mette Strømsted er tredje generasjon med nedsatt hørsel og fikk høreapparat som seksåring. Sønnen Leon var bare seks uker da han fikk sine. - Han får god hjelp, så jeg er optimist, sier tobarnsmoren.
- Leon, kan du telle på engelsk hvor mange kaniner du ser på bildet? Mette Strømsted har satt seg godt til rette i lesekroken med yngstesønnen. Uten å nøle teller seksåringen til tolv og roses både verbalt og på tegnspråk for engelskuttalen sin.
UTVIKLET SITT EGET SPRÅK
Da mamma Mette var like gammel snakket hun et språk som bare familien og bestevenninnen forsto. Foreldrene hadde da kjempet lenge for å få bekreftet at det var noe galt med hørselen, men ble avspist av legen med at Mette hørte det det hun ville. Hun var bare vanskelig.
- Jeg hørte og brukte nesten bare vokallyder, mens konsonantene ble vekslet på. Ofte benyttet jeg farger for å forklare mamma hva jeg ville. Jeg var et barn som lyttet med øynene, forteller 46-åringen.
Et år før skolestart ble det tatt nye hørselstester av Mette, og da gikk alarmen. Hun hadde alvorlig hørselstap
>> på begge sider, fikk høreapparat og streng beskjed om å lære seg å snakke. Ellers måtte hun begynne på døveskole. En logoped ga Mette så mye språkhjelp det neste året at hun kunne begynne på vanlig skole i nabolaget, slik hun selv ønsket.
TO ULIKE VERDENER
Når Mette sammenligner den manglende hjelpen hun fikk med det apparatet Leon har rundt seg, kunne hun kanskje kostet på seg litt bitterhet. Det velger hun å ikke gjøre. I stedet gleder hun seg over alt som funker, heier på sønnen og tar rollen som løvemamma der det trengs.
To måneder etter at Leon ble født kom PPT (Pedagogisk-Psykologisk tjeneste) inn i bildet, og fra toårsalderen har han lært tegnspråk, som nå er hans førstespråk. På skolen fungerer alt av teknisk tilrettelegging, han har to tegnspråklige lærere og går i liten klasse med 15 elever. På grunn av godt talespråk har Leon ikke hatt behov for logoped.
ODDSENE VAR 50-50
Mette og mannen Daniel var både forberedt og uforberedt på å få et hørselshemmet barn. Allerede som 20-åring hadde Mette blitt informert om at hun kom fra en familie med arvelig nevrogent hørselstap. Farmoren ble helt døv som 30-åring, mens farens hørsel ble dramatisk forverret fra 40-årsalderen. Oddsene for at Mette skulle få et barn med nedsatt hørsel var 50-50.
Og statistikken slo ti
Gå til medietUTVIKLET SITT EGET SPRÅK
Da mamma Mette var like gammel snakket hun et språk som bare familien og bestevenninnen forsto. Foreldrene hadde da kjempet lenge for å få bekreftet at det var noe galt med hørselen, men ble avspist av legen med at Mette hørte det det hun ville. Hun var bare vanskelig.
- Jeg hørte og brukte nesten bare vokallyder, mens konsonantene ble vekslet på. Ofte benyttet jeg farger for å forklare mamma hva jeg ville. Jeg var et barn som lyttet med øynene, forteller 46-åringen.
Et år før skolestart ble det tatt nye hørselstester av Mette, og da gikk alarmen. Hun hadde alvorlig hørselstap
>> på begge sider, fikk høreapparat og streng beskjed om å lære seg å snakke. Ellers måtte hun begynne på døveskole. En logoped ga Mette så mye språkhjelp det neste året at hun kunne begynne på vanlig skole i nabolaget, slik hun selv ønsket.
TO ULIKE VERDENER
Når Mette sammenligner den manglende hjelpen hun fikk med det apparatet Leon har rundt seg, kunne hun kanskje kostet på seg litt bitterhet. Det velger hun å ikke gjøre. I stedet gleder hun seg over alt som funker, heier på sønnen og tar rollen som løvemamma der det trengs.
To måneder etter at Leon ble født kom PPT (Pedagogisk-Psykologisk tjeneste) inn i bildet, og fra toårsalderen har han lært tegnspråk, som nå er hans førstespråk. På skolen fungerer alt av teknisk tilrettelegging, han har to tegnspråklige lærere og går i liten klasse med 15 elever. På grunn av godt talespråk har Leon ikke hatt behov for logoped.
ODDSENE VAR 50-50
Mette og mannen Daniel var både forberedt og uforberedt på å få et hørselshemmet barn. Allerede som 20-åring hadde Mette blitt informert om at hun kom fra en familie med arvelig nevrogent hørselstap. Farmoren ble helt døv som 30-åring, mens farens hørsel ble dramatisk forverret fra 40-årsalderen. Oddsene for at Mette skulle få et barn med nedsatt hørsel var 50-50.
Og statistikken slo ti
