Musikkforlag i Norge jobber både mangfoldig og spisset med kreative og strategiske låtskriver- og produsentsamarbeid.
Framfor musikkbransjeaktørene som fokuserer på innspilt musikk og levende framføringer, utvikler forlagene skapende talenter og sikrer eierskap til opphavsrettslig innhold. De dekker praksiser i et av musikkbransjens kjerneområder og ivaretar muligheter og behov som er forsterket av musikkbransjen som en opphavsrettsindustri.
Forlagsarbeidet er spådd å være en av de viktigste økonomiske driverne i framtidens musikkbransje: «the real driver perhaps for the next few years at least, will be the microgrowth driven by individual songs - those big enough to qualify as mini industries».
Enkellåtindustri
Sagt på en annen måte legger forlagene til rette for å utvikle og forvalte enkeltlåter som mini-industrier, eller rettere sagt mini-industrier bestående av flere enkeltlåter samlet i katalog. Ved å utnytte enkeltlåter som individuelt inntektsbringende, kan dette skape store verdier over tid, uten å trosse originalverkets egenverdi.
Dette er viktig i en bransje dominert av plattformdistribusjon der konkurransen er presset og overfloden total. Bare i Spotify slippes 60 000 nye låter daglig (Ingham, 2021). En mangesidig utnyttelse av eksisterende verk er trolig en mer bærekraftig vei til suksess enn å bare skape nytt.
Dette fordrer riktignok at solid forvaltning og korrekt lisensiering ligger til grunn, og i et norsk perspektiv er det sentralt at håndteringen av låtene skjer med «norske rettigheter på norske hender».
Porteføljeteori
Med låter som mini-industrier, betyr ikke dette at forlaget kan prioritere alle sangene likt.
Snarere fungerer arbeidet etter såkalt porteføljeteori som betyr at kun et fåtall av sangene i en større katalog, satses på. Disse få (som mini-industrier) vil kunne tjene nok til å dekke løpende utgifter, inkludert det det koster å
