Sentralgitt eksamen skal sikre at noen av karakterene på et vitnemål er basert på akkurat de samme prøvene, vurdert på samme vilkår.
Eksamen - dyr og urettferdig?
Et førstesideoppslag i Dagsavisen 16. april kunne tyde på at dette langt fra er tilfellet. Overskriften «Eksamen får strykkarakter» varslet om at det som kanskje likevel ikke er vårens vakreste eventyr, begynte å nærme seg. Ordningen med sentralgitt eksamen ble omtalt som dyr, tidkrevende og urettferdig. Sentrale forskere på vurderingsfeltet, Kjell Lars Berge og Gustav Skar, uttalte seg, i tillegg til at Sten Ludvigsen kunne minne om at utvalget han ledet i forkant av fagfornyelsen anbefalte endring av eksamens- og vurderingssystemet.
I den samme saken ble jeg intervjuet om en masteroppgave som jeg har skrevet. Her har jeg blant annet funnet at det sannsynligvis ikke står så bra til med det såkalte vurderingssamsvaret sensorene imellom. I denne undersøkelsen så jeg på vurderingene som ble gitt 4500 eksamenstekster i norsk hovedmål etter videregående opplæring. Dette så jeg opp mot oppgavene elevene svarte på, føringene som sensorene får og elevenes oppgavesvar.
Lavt vurderingssamsvar
Når det gjelder vurderingen, fant jeg både en del sprik og generelt lavt samsvar mellom karakterforslagene til de to medsensorene. I 14 prosent av vurderingene sprikte karakterforslagene med to eller flere karakterer. Det er kanskje dette funnet som har fått mest oppmerksomhet, uten at det betyr at elever som skal opp til eksamen bør bekymre seg for at deres besvarelse får en såkalt sprikvurdering.
Da jeg undersøkte hvordan det faktisk gikk med akkurat disse tekstene, fant jeg at tvilen stort sett kom dem til gode. Det er kanskje de andre elevene som kan bekymre seg, både på eksamen og underveis i opplæringa. Vurderingene som blir gitt på eksamen kan på mange måter fortelle noe om all vurdering i skolen.
Det som nemlig var mer bekymringsfullt, var funn av generelt lavt vurderingssamsvar da jeg regnet på alle vurderingsforslagene, også de som ikke sprikte med hensyn til karakter. Det var like lavt som da eksamen i norsk etter videregående opplæring sist ble undersøkt (Berge 1994). Med unntak av én av oppgavetypene, som for øvrig var den de færreste e